FIKK PRIS: Forfatter Cecilie Enger (t.h.) mottok Bokhandlerprisen 2013 fra kulturminister Thorhild Widvey i går.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
FIKK PRIS: Forfatter Cecilie Enger (t.h.) mottok Bokhandlerprisen 2013 fra kulturminister Thorhild Widvey i går. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Bokhandlerne har vært usedvanlig treffsikre i år

Den norske romanen er inne i en høykonjunktur.

Fem forfattere, Kristian Kristiansen, Roy Jacobsen, Per Petterson, Erik Fosnes Hansen og Jo Nesbø har fått prisen to ganger, alle for romaner. De nominerte til prisen blir tatt ut på grunnlag av en avstemning blant alle som jobber i norske bokhandler. I år var åtte romaner nominert. Det stemmer godt overens både med smaken til kritikerne og leserne. Den norske romanen er inne i en høykonjunktur. Lista kunne vært supplert med minst dobbelt så mange interessante romaner fra den sesongen vi er inne i. Av de nominerte til gårsdagens pris har nesten alle vært innom bestselgerlistene.

Godt salg er selvsagt ikke noen garanti for kvalitet i seg selv, men i dette tilfellet er kritikerne på lag med både leserne og bokhandlerne. Ingen av bøkene er hva man kan kalle populærlitteratur, heller ikke slaktofre. Gårsdagens vinner, Cecilie Enger, har på imponerende vis holdt en kritikerrost forfatterkarriere gående parallelt med jobben som journalist i Dagens Næringsliv. Da hun debuterte med romanen «Nødvendigheten» i 1994, skrev Øystein Rottem: «Hovedinntrykket er positivt, meget positivt. Det virker som om Enger har gått i lære hos forfattere som Liv Køltzow, Øystein Lønn og Kjell Askildsen. Det er ingen dårlige læremestrer.» Boka ble trykt i to opplag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden har Cecilie Enger skrevet flere romaner som i en viss forstand kan kalles historiske. De handler i hvert fall om fortida, eller kanskje snarere om forholdet mellom fortid og nåtid. «Se i nåde» (2003) starter (i likhet med «Brødrene Henriksen», 2000) med en ferd i en luftballong, i Paris anno 1870, en ferd som fører en franskmann på flukt til Telemark, der han havarerer. «Himmelstormeren» (2007) er en roman om den fargerike forfatteren, politikeren, fotografen og poeten Ellisif Wessel (1866-1949), mens «Kammerpiken» (2011) er en roman bygd på den autentiske historien om Hilda Cooper (1899-1993), som i 1926 kom til Norge som kammerpiken til dronning Maud.

Cecilie Enger skriver med andre ord slike romaner som går inn under det juryen til årets Bragepris valgte å kalle: «...alle former for tradisjonell psykologisk-realistisk romanskriving som er rådende i norsk litteratur og som bare kan overses ved å snu ryggen til.» Bokhandlerne går motsatt vei. Gårsdagens vinnerroman knytter seg på flere vis til trender i dagens romanlitteratur. For det første har den et selvbiografisk utgangspunkt. For det andre berører den sykdommen alzheimer, i likhet med bøker av forfattere som Merethe Lindstrøm, Selma Lønning Aarø og flere andre.

I 2008 husker jeg at Dagbladets Mikael Godø i sin anmeldelse av den danske TV-serien «Sommer» skrev: «For å være litt pompøs: Enhver epoke har sine favorittsykdommer som brukes i film og drama, og Alzheimers er den nye kreften (ikke glem hvor du hørte det først).» Det har jeg altså ikke glemt, Mikael, og tida har gitt deg rett. Man kunne legge til at kvinner som skriver om sine mødre også er noe som går igjen. Dette ikke til forkleinelse for Cecilie Enger, snarere som en bekreftelse på at bokhandlerne med årets valgt har vært usedvanlig treffsikre.