Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bokholder Foss

Med mindre finansminister Foss og hans kolleger lærer seg å kommunisere bedre, finnes ikke denne regjeringen etter valget høsten 2005.

FREDAG LA DEN NORSKE

regjeringen frem et dokument den kaller Perspektivmeldingen. Finansminister Per Kristian Foss er kjent for å beherske ironi. Denne gang må han ha brukt hele sitt talent til å finne navn på meldingen.

Tidligere het meldingen «Langtidsprogram», og inneholdt viktige signaler om politiske prioriteringer. Med Foss er politikken blitt erstattet av sosialøkonomisk kansellispråk. I en kronikk i Dagbladet fredag 19.11 skriver Foss; «Et heldig sammentreff av befolkningsutvikling, oljepriser, realrente, arbeidstilbud, produktivitetsvekst, helsetilstand og uføretilbøyeligheter kan gi et mindre finansieringsbehov enn dette». Slik kan kanskje en konsernsjef tillate seg å skrive i en årsrapport, men bør vi ikke forvente mer av en finansminister?

ANALYSEN SOM

presenteres av Foss er banal. Ettersom vi relativt sett blir færre yrkesaktive i årene frem til 2050, må de som jobber jobbe mer og lurere, står det i Perspektivmeldingen. Det er vanskelig å være uenig med Foss og embetsverket hans i dette. På en god dag kunne jeg ha tenkt meg frem til noe tilsvarende.

For meg handler god kommunikasjon om å bygge broer mellom mennesker for å skape forståelse, og gjerne engasjement. Når finansministeren i Dagblad-kronikken skriver; «Endringer i skatte- og pensjonssystemet som øker den økonomiske gevinsten for den enkelte ved å arbeide er viktige», kompliserer han enkle budskap. Foss kunne i stedet ha skrevet at «det skal lønne seg å jobbe». Vanskeligere er det ikke. Når man kan bruke 6 ord, er det unødvendig å benytte 18, med mindre man kaller seg finansminister.

Finansministerens utgangspunkt i meldingen er hva nordmenn må gjøre for å opprettholde velferdsnivået sitt. På konsulentspråk ville vi sagt at meldingen handler om hygienefaktorer, altså om en minimumsambisjon. Hva om noen av oss vil noe mer? Hvilke innholdsfaktorer kan Foss tilby? Hva skal samfunnet vårt inneholde, hva skal livene våre inneholde, og hva med arbeidsdagen vår? Eller enda viktigere; hvilken visjon har denne regjeringen for politikken sin? I et innlegg i Dagbladet lørdag 13. november skriver Høyres leder, kommunalminister Erna Solberg at Høyre arbeider for å gi folk mer makt i hverdagen. Det lyder spennende, men det er få synlige spor etter slik tenkning i denne regjeringens politikk de 3 siste åra.

VED STORTINGSVALGET

i 2001 var Høyres slagord «Mer igjen for pengene». Slagordet kunne ha vært utviklet av Revisorforeningen. Om velgerne har fått mer igjen for pengene er uvisst. Sikkert er det at velgerne har fått mye pengepreik. Finnes det noe kjedeligere? Bokholderkommunikasjon gjør ingen rikere, og har aldri satt hjerter i brann. Det er fortellinger om hva vi kan få for pengene som fenger. Enten hvordan vi kan bruke dem for å hjelpe andre, eller hvordan vi kan beholde dem for å hjelpe oss selv. Slikt blir det makt i hverdagen av. Historier om hvordan finansministeren skal gjøre Staten rikere, skaper ikke fullt så mye begeistring, i hvert fall ikke i Høyre-kretser. Smålighet selger dårlig.

Skatt og skole, sa Høyre. Jomenn sa jeg smør! Resultatet er 40 elever i skoleklassene, og noen hundrelapper i gjennomsnittlig skattelette de siste 4 åra. I Høyre sliter man med å forstå hvorfor velgerne vender partiet ryggen. Kan det hende de er skuffet og savner dialog med partiet sitt? Kanskje små perspektiver gir liten velgeroppslutning? Kanskje status quo ikke er godt nok? Kanskje velgerne foretrekker rause og åpne partier?

EN TRYGG FREMTID

krever handling, skriver finansministeren. Da er det sterkt beklagelig at han selv har bedrevet ord i 3 år i posisjon. På papiret stiller Høyre med litt av en gullrekke i regjeringen, men hva hjelper det når de ikke kommuniserer hverandre gode. Sterke statsråder kommuniserer egne merkesaker.

Ofte blir det vanskelig å se sammenhengen i regjeringens kommunikasjon. Når jeg spør sentrale Høyre-politikere hvorfor partiet ligger i dvale rundt 15 prosent på gallupene, svarer de at folk ikke forstår hvilken kjempejobb denne regjeringen gjør. Det er meget mulig denne regjeringen gjør en kjempejobb, men det er ikke lett for velgerne å oppfatte. Om det forteller gallupene sitt tydelige språk.

Det som ikke kan kommuniseres, det finnes ikke sa Janne Carlzon på åttitallet. Med mindre finansminister Foss og hans kolleger lærer seg å kommunisere bedre, finnes ikke denne regjeringen etter valget høsten 2005.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media