Bokhøst mot nye rekorder

Franskmennene leser mer enn noen gang.

PARIS (Dagbladet): Det er kommet ut 663 nye romaner i Frankrike denne høsten, en absolutt rekord, 15 prosent mer enn i fjor. Samtidig er det ny rekord for antall dokumentarer/faglitteratur, med 572 utgivelser mot 470 i 2001.

  • I dette kolossale mangfoldet er det enkelthistorier som peker seg ut akkurat nå. Øverst på bestselgerlista i bladet Le Nouvel Observateur ligger filmskuespillerinnen Anny Dupereys intime roman «La oss gå og se lenger bort», en intens beskrivelse av fire forholdsvis desperate hovedpersoner og hvordan de etter hvert møtes. Duperey vant publikums hjerte for noen år siden med den personlige beretningen om hvordan foreldrene døde da hun var åtte, «Det sorte sløret».
  • En av grunnene til det enorme utvalget er at det er om høsten alle de store litterære prisene deles ut, og det betyr store penger. En av dem som ligger best an i år er Amelie Nothomb med «Robert av egennavn», den er i ferd med å gå forbi Duperey. Det er historien om sangerinnen Robert, som Nothomb faller pladask for og som kryper under huden hennes. Franskmennene elsker Nothomb for hennes ekstravagante hatter og rett-på-sak-snakk, og hun selger like godt i resten av verden.
  • Det gjør også Patricia MacDonald, nummer tre på lista med sin «En for perfekt skyldig». Franskmenn elsker krim, og foruten MacDonald elsker de Mary Higgins Clark og Robert Ludlum. Men skandinavisk krim selger også godt, og i kjølvannet av Mankell har både Anne Holt og Pernille Rygg franske lesere.

Ellers er det stadig fru Jospin, Sylviane Agacinski, som selger best på essay-lista. En stor del av franskmennene har ikke kommet over at Lionel Jospin har trukket seg fra all politikk, og ser dette som et livstegn.

  • Men 11. september er stadig aktuell, som med Bruno Dellingers selvopplevde «World Trade Center, 47. etasje», eller «Samtaler med Yeslam bin Laden», Osamas bror, av Gérald Morin, for ikke å snakke om Jean-Francois Revels utrolig populære «Hvorfor hater verden Amerika?».