NÅ KOMMER BØKENE: Allerede er det meldt om en rekke nye bøker på forlagenes høstlister, i forbindelse med terrorangrepene 22. juli. To av bøkene blir minnebøker om dagene etter 22. juli, deriblant det enorme rosetoget i Oslo mandag 25. juli.
Foto: Holm Morten / Scanpix
NÅ KOMMER BØKENE: Allerede er det meldt om en rekke nye bøker på forlagenes høstlister, i forbindelse med terrorangrepene 22. juli. To av bøkene blir minnebøker om dagene etter 22. juli, deriblant det enorme rosetoget i Oslo mandag 25. juli. Foto: Holm Morten / ScanpixVis mer

Bokhøsten blir ikke helt som planlagt i år

22. juli-bøkene fyller listene.

BOKKOMMENTAR: Denne uka starter årets mest spennende periode for dem som er glade i bøker. Fra nå av og et par-tre måneder framover kommer boklanseringene tett i tett, stykket opp av en og annen hagefest og en håndfull bokfestivaler.

Spenningen handler vanligvis ikke så mye om hvilke bøker som kommer. Planene for hva vi skal snakke om i høst er lagt for lenge siden i ulike forlagshus, selv om noen av bøkene på årets utgivelseslister har vært utsatt siden i fjor, og andre sikkert ikke blir ferdige før neste år.

SLIK ER DET alltid. Men i år har mange forlag endret litt på planene første uka etter ferien. Alle som har sett på norsk bokbransje som et langsomt maskineri, må ha løftet øyenbrynene over hvor mange som har kastet seg rundt etter 22. juli. Terroraksjonene og alt de førte med seg vil bli godt synlig allerede i årets bokhøst. 31. august skal den første boka komme ut, hvis alt går etter planen.

Det kan til tider virke som om «alle» vil skrive noe om tragedien. Der avisene i de siste ukene har vært proppfulle av kommentarer og kronikker fra det som kan krype og gå av norske intellektuelle, skal nå bokhyllene fylles.

Så mange nye bøker er ventet at Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) har opprettet en ekstraordinær stipendpott på 200 000 kroner, øremerket til terrorbøker.

- DET ER VIKTIG å forstå og analysere det som har skjedd, sier NFF-styreleder Jørgen Lorentzen i en pressemelding, og etterlyser både øyevitneskildringer og «bredere analytiske perspektiver», blant annet når det gjelder høyreekstremisme.

Begge deler vil nok komme. Men det mest spennende prosjektet som så langt er annonsert er kanskje også det som åpner for at flest mulig kan delta. To ulike minnebøker skal lages, for å fange stemningen i Norge i dagene etter 22. juli. Dagene da hele Norge gråt sammen, gikk i tog sammen, og fylte gatene med roser. Der Aschehoug og Gyldendals samarbeidsprosjekt ser ut til å basere seg på profesjonelle bidragsytere, har Cappelen Damm invitert hele Norge til å bidra. Minneboka blir til ved en form for crowdsourcing, og skal baseres på innsamlet og innlevert materiale fra sosiale medier som Twitter, Facebook og bildetjenesten Flickr.

Det er en utradisjonell måte å lage bok på, men samtidig passende for ei bok som skal minne om en periode da følelsen av samhold og fellesskap ble ekstremt viktig.

EN SLIK framgangsmåte innebærer så klart flere etiske utfordringer. Det er fortsatt kort tid siden tragedien skjedde. Mange av de potensielle bidragsyterne kan være i en sårbar situasjon. Opphavsretten er et annet kapittel.

Men foreløpig er ikke boka ventet før i november, så forhåpentligvis blir det godt med tid til å vurdere alt dette. Ingen er tjent med et kappløp om å være først ute i denne sammenhengen. Bakteppet er så rystende at disse bøkene vil være aktuelle i lang, lang tid, dessverre.