STERK BOKUKE F.v. Jan Guillou, Hanne Ørstavik og Gert Nygaardshaug slipper alle nye bøker denne uka. Foto: LARS EIVIND BONES
STERK BOKUKE F.v. Jan Guillou, Hanne Ørstavik og Gert Nygaardshaug slipper alle nye bøker denne uka. Foto: LARS EIVIND BONESVis mer

Bokhøsten er sterk i år

Det er ikke godt nytt for alle.

Vi står midt i en svært sterk bokhøst, målt i antall kjente navn på utgivelseslistene. Bare denne uka kommer Gert Nygårdshaug, Stig Sæterbakken, Jan Guillou, Hanne Ørstavik og Tomas Espedal med nye bøker.

De tre første anmelder vi i dag, Guillou kan du og lese intervju med i dagens papiravis. Han er en av over 200 forfattere på Oslo Bokfestival til helga. I den anledning slår vi til med utvidet bokseksjon i dag.

Ekstra sider i avisa til tross - det er umulig å omtale alt som kommer av spennende bøker. Vi er nødt til å vie plass til bøkene vi vet at leserne venter på. At det er mange av dem i høst, går ikke først og fremst ut over debutantene. De får en viss porsjon omtale uansett.

Giganthøstens tapere - i kampen om oppmerksomhet - er de som kommer med bok nummer to eller tre, og ikke nådde helt opp med den forrige.

Julie Brannfjell i Bergens Tidende skrev treffende i en kommentar for to uker siden: «Selv om du ønsket å velge bøker basert på kun kvalitet ville det være uoverkommelig å lese hundrevis av bøker bare for å sjekke.» Hun mener problemet kan være at det utgis for mange bøker.

Hun kan ha delvis rett - det er ikke vanskelig å gi ut ei bok i Norge, og lettere blir det, når ebøker øker mulighetene for selvpublisering. Men for mange forfattere må det også være et problem at en såpass stor andel av årets bøker lanseres i løpet av to måneder.

Mange titler trenger en hel del dytt for å stikke seg fram. Dagbladet har blitt tilsendt bamser og andre gadgets sammen med bøkene. Vi har fått løfter om kritiske utspill. Vi har blitt invitert på salsaparty og påskelam. For noen år siden intervjuet jeg en forfatter i en luftballong over Oslo. Mange halvkjente forfattere blir servert med anbefalinger fra helkjente kolleger.

Mulighetene er mange, også for dem som ikke når fram i avisspaltene. Juritzen forlag har gjort sitater fra begeistrede bokhandlere nærmest til et varemerke på bokomslagene. Cecilia Samartin er blant dem som har tjent godt på bokhandlerskryt.

Flere forlag går aktivt inn for å lage nettsnakkiser. Cappelen Damm har sendt bøker på bloggturné. Forlaget Tiden skapte buzz rundt John Erik Rileys nye bok i vinter, ved å sende den til tvitrere og bloggere i god tid før anmelderne fikk et eksemplar.

Noen er likevel dømt til å drukne - ikke på grunn av lav kvalitet eller dårlige salgstriks. Men fordi de konkurrerer mot giganter. Vi skriver om bøker året rundt, så hvorfor ikke velge en roligere periode?

Kanskje er det vanskelig å fortelle en forfatter at han eller hun ikke er spennende nok til å lanseres i bokhøsten. Kanskje er julesalget så viktig at alle utgivelser må times opp mot det, skal de være lønnsomme. Jo nærmere nyttår boka gis ut, jo kortere blir dessuten fastprisperioden, ettersom alle bøker får fripris 1. mai året etter at de er utgitt.

Argumentene er mange. Samtidig er det ingen tvil om at det er lettere for en ukjent forfatter å bli lagt merke til dersom hun slipper ei overraskende god bok på våren, enn om den kommer samme uka som Guillou, Ørstavik og Espedal.