Bokhyllas edelsteiner

Uvurderlig for samlere: Bjørn Ringstrøm og Cato Schiøtz gir et godt kart til begynnere på skattejakt i antikvariatene.

BOK: En førsteutgave er enhver boksamlers ypperste skatt. Den er bærer av en slags litterær jomfruelighet. Man har mellom hendene den samme utgaven som forfatteren i sin tid har mottatt varm fra trykkeriet.

Er boka i tillegg signert, er den et unikt klenodium, som det bare fins ett eneste eksemplar av.

I 1990 utga ildsjelene antikvar Bjørn Ringstrøm og advokat og boksamler Cato Schiøtz en ringperm som presenterte oversikten over førsteutgavene til 50 norske forfattere. I 1993 kom et supplement med ytterligere 34. Her er omsider luksusutgaven, en illustrert og innbundet bok med hele 115 forfattere, 17 kvinner og 98 menn – samtlige avdøde, bortsett fra Jan Erik Vold, den eneste fra sin generasjon. Når først han er med, vil nok mange savne flere nålevende forfattere. Eller kvinner – for eksempel Halldis Moren Vesaas. Men stort sett virker utvalget ganske treffsikkert og gjennomtenkt.

Som samlerobjekt kan førsteutgaven kan bli en personlig besettelse for enkelte. For andre kan de være en bevisst investering. Prisene på sjeldne bøker stiger stort sett jevnt og trutt. Noen ønsker kanskje rett og slett å lese førsteutgaven for å la seg hensette i en historisk stemning. Andre betrakter førsteutgaven som et dokument – en gjenstand som peker langt utover seg selv. Den forteller noe om stil og mote i bokbransjen, om trykketeknikk og design, om norsk historie og kultur.

Håpløse Ibsen

Dessuten, som det står skrevet i innledningen til 1990-utgaven av dette verket: «Antikvariske bøker kan være vakre – dette kan referere seg både til et tidstypisk forlagsbind, et håndverksmessig dyktig utført privatbind eller selve bokutstyret, for eksempel illustrasjoner.»

En boksamling blir nær sagt aldri komplett. Men det fins vanskelige og enkle forfatterskap å forholde seg til. Claes Gill utga bare to bøker mens han levde. De kom riktignok i små opplag, men kan oppdrives. Problemet er at en komplett samler også må ha et av de 25 nummererte eksemplarene som ble utgitt.

Likevel, en Gill-samling ruver ikke i bokhylla. En komplett Henrik Ibsen-samling derimot, trenger nærmest en egen vegg. Hvert eneste Ibsen-drama kom ut i forskjellige utgaver som alle er førsteutgaver, men de har forskjellig bind, dekor, innbinding, farge – forskjellige varianter som alle må eies dersom man skal kunne kalle samlingen fullverdig. Det blir den trolig aldri, for forfatterne har oppført fire engelske utgaver som ble publisert mer eller mindre samtidig med de norske: «Så vidt vi kjenner til, har ingen norske samlere noen gang greid å få tak i noen av disse bøkene,» kommenterer Ringstrøm og Schiøtz, og man aner hos begge den underliggende lengselen etter å bli den første.

Beskjedne priser

Forfatterne har skrevet korte biografier til hver forfatter, med råd og tips til de som ønsker å samle på et bestemt forfatterskap. For eksempel slik: «Sett fra et samlersynspunkt er Boyson spennende, for to av bøkene hans – som ikke nevnes i noen litteraturhistorie – er store sjeldenheter. Debutboken fra 1920 ser vi på som nærmest uoppdrivelig.» Ragnhild Jølsen ga ut få bøker, men til gjengjeld: «det skal ikke bli enkelt å finne alle i perfekt stand, spesielt ikke heftede eksemplarer». Og gjør man det, må man fort vekk betale 3000-4000 kroner for boka.

Forfattere med godt litterært ry, for eksempel Knut Hamsun, er mer attraktive enn diktere som har hatt en synkende stjerne, for eksempel Conrad Nicolai Schwach. Av den grunn noteres det at prisene vil «være nokså beskjedne». Til gjengjeld er bøkene sjeldne, så «så her er noe å snuse på for den ekte hamster».

Gjenskinn

Slik øser de to forfatterne av sin omfattende erfaring med å samle bøker, og de kommer med verdifulle tips til den som er i startfasen. Førsteutgaven er og blir et feinschmecker-objekt, men den er slett ingen umulighet å oppdrive. Først og fremst er et antikvariat selvsagt stedet å søke, men også loppemarkeder og mindre kresne bruktforretninger kan skjule uvurderlige godbiter.

Boka er gjennomillustrert med en rekke helsides plansjer. Det beriker selvsagt lesningen av dette verket å se eksempler på den edle varen. Men avfotograferingen kunne og burde vært gjort med høyere teknisk kvalitet. Gjenskinn og ujevn belysning skjemmer en del av illustrasjonene. Dette til tross: De to forfatterne har gjennomført en både unik, interessant og nøyaktig kartlegging av sentrale deler av den norske, skjønnlitterære tradisjonen.