Bokklubben Nye Ellos

I 1996 kåret Boklubben Nye Bøker «de fire nye store» i norsk litteratur. Kjartan Fløgstad var en av de utvalgte. Nå, bare to år etter, refuserer Nye Bøker Fløgstads første roman etter kåringen.

Avvisningen skjer selv om Fløgstad nå gir ut på eierforlaget Gyldendal, og Gyldendal-sjef Geir Mork er lite glad. Det er også kinkig for styreformannen i De norske Bokklubbene. Han heter også Geir Mork.

  • Aftenposten var på villspor da de tidligere i uka satte Nye Bøkers valg av Dagblad-spaltist Linn Ullmanns debutroman opp mot avvisningen av Fløgstad. Bokklubben refuserte faktisk Fløgstad før de leste Ullmanns manus. Det er ellers lite fruktbart å sammenlikne kvaliteten på bøker man ennå ikke har lest. Uansett er det like meningsløst å sette forfattere opp mot hverandre slik, som det ville være å gi journalist Kaja Korsvoll skylden for at hennes kolleger ikke kommer nok på trykk i Aftenposten. Fokuset bør settes der ansvaret ligger: hos Nye Bøkers redaktør Knut Gørvell.
  • Når Gørvell ikke vil gi ut Fløgstads roman, må det enten bety at Gørvell mener at den er oppsiktsvekkende mye dårligere enn Fløgstads tidligere, eller at Nye Bøker har skiftet litterær smak og retning. Fløgstads roman er enten for dårlig eller for god for Gørvells nye Nye Bøker.
  • Og når man gjetter på andres smak, sikrer man seg. Dermed blir Nye Bøkers utvalg kjedeligere enn det burde være. De siste åra har de f.eks takket nei til Bergljot Hobæk Haffs «Skammen». De har gått forbi nye stemmer som Erlend Loe «Naiv. Super.» og Sult-prisvinner Jonny Halbergs «Trass». I Nye Bøkers hovedbokutvalg bør du helst være ung, men ikke for ung, etablert, men ikke for etablert. I jakten på den brede litteraturen blir inngangsdøra ofte trang.
  • Valgene blir selvsagt litterært begrunnet, men de er alltid kommersielt fundert. Og selv om Nye Bøker gir ut mange gode bøker, gir de slett ikke alltid ut de beste. For Bokklubben Nye Bøker er ikke et akademi, det er en postordrebutikk. Selv om de liker å pynte seg, forstår man dem best om man tenker på klubben som de lesende klassers svar på Ellos.

Det første ville være en sensasjon, den andre muligheten er interessant. Bokklubben ønsker gjerne å framstå som en litterær institusjon hvis oppgave det er hvert år å velge ut det ypperste fra bokhøsten og tilby dette til sine medlemmer. I virkeligheten velger de ikke ut de beste bøkene, de velger de bøkene de tror medlemmene vil kjøpe.