Bokklubben vil på Ipad i løpet av året

For første gang med en kvinne som sjef.

NY SJEF, NY TEKNOLOGI: Kari Møller tiltrådte ved nyttår som ny administrerende direktør i De norske Bokklubbene. Nå satser hun på å ha et boktilbud på Ipad i løpet av året. ?Foto: Lars Eivind Bones
NY SJEF, NY TEKNOLOGI: Kari Møller tiltrådte ved nyttår som ny administrerende direktør i De norske Bokklubbene. Nå satser hun på å ha et boktilbud på Ipad i løpet av året. ?Foto: Lars Eivind BonesVis mer

For bare tredje gang på 50 år har De norske Bokklubbene fått ny sjef.

Og for første gang er sjefen en kvinne.

Kari Møller startet sin karriere med jobb i nå nedlagte Grefsen Bokhandel. Siden var hun i Solum forlag og Aschehoug, før hun for 16 år siden begynte i De norske Bokklubbene. Der har Kari Møller jobbet med alt fra barnelitteratur til markedsføring, fra hellige skrifter til samordning av datasystemer. Innimellom har hun sammen med sin mann skrevet to bøker.

- Gjennom å ha jobbet med så mye forskjellig har jeg fått bred erfaring. Og så er jeg den første kvinnen som er blitt administrerende direktør her. Det var mange som ble glad for, jeg fikk mange positive reaksjoner fra bransjehold.

- Fra kvinner, antar jeg?

- Ja. He-he.

- De norske bokklubbene består av åtte forskjellige bokklubber og sju serier, og dere har i overkant av 300000 medlemmer.

- Det er ditt tall. Av policymessige årsaker har vi sluttet å oppgi akkurat hvor mange medlemmer vi har. Det er fordi vår hovedkonkurrent sluttet å gjøre det.

- Av og til føler jeg at norsk bokbransje kunne hatt godt av en Wikileaks.

- Ja, ikke sant? Jeg er i prinsippet veldig enig, jeg tror åpenhet er av det gode. I år fyller vi femti år, og i jubileumsåret satser vi på å gjøre arkivene våre tilgjengelige. Jeg har snakket med akademikere som mener det ligger noen gode prosjekter der.

- Men i 2003 hadde dere 700 000 medlemmer. Nå er det altså 300000 eller der omkring. Hva gikk galt?

- Hovedforklaringen er at vi ble fratatt de privilegier vi hadde hatt. For det er klart at bokklubbkanalen har hatt enorme privilegier, det som min forgjenger Kristenn Einarsson alltid pleide å kalle «himmelske rammebetingelser»

- Jeg kan ikke huske at han sa det offentlig?

- Det tror jeg han gjorde. Jeg syns det var et veldig dekkende uttrykk. I et fastprismarked var vi den eneste kanalen med rett til å rabattere med 25 prosent rabatt. At vi mistet den fordelen er en hovedforklaring. Og det var jo intensjonen også. Dette var en regulering av markedet som hadde som mål å gjøre kanalene mer likeverdige.

- Alt dette har ført til at organisasjonene er kraftig krympet?

- Vi har gått fra å være godt over 200 til at vi i dag er rundt 60 personer. Jeg hadde møte med alle i går, og for første gang var det store møterommet vårt stort nok. Noe skyldes at vi har skilt ut aktiviteter i egne selskaper. Men mye skyldes nedbemanning.

- Selve kjernekonseptet i bokklubbene er jo den såkalte negative opsjonen, at kundene fikk tilsendt boka hvis de lot være å avbestille?

- Ja, absolutt. Og det er det jo fremdeles. Men det vi har gjort er at vi har modernisert og gjort det enklere for medlemmene. Det tror jeg er helt nødvendig for at konseptet skal være levedyktig. Nå har vi avbestilling pr. SMS, at du får avbestillingsvarsel rett og slett. Det er lett på nett også, og vi har sommeravbestilling hvis folk er borte,

- Men i bokklubbens kalendere blir det stadig flere måneder, langt flere enn de fleste andre opererer med? Først var det var ei bok i måneden, så 13 i året, så 16. Og i fjor var dere oppe i 24 eller 25 hovedbøker?

- Ja, det stemmer det. Men så kaller vi det ikke månedens bok lenger, da.

- Nei, det tror jeg er klokt. Men 25 hovedbøker i året er vel i overkant?

- Vi har årlige undersøkelser der vi spør om hyppigheten på tilbudet. Og kanskje litt overraskende, så oppleves det ikke som veldig utidig.

- Medlemmene blir stadig eldre?

- Gjennomsnittlig medlemsalder har økt fra 42 - 43 år til nå 47,5 år. Men vi rekrutterer fortsatt blant yngre årsgrupper, mer enn det jeg hadde våget å håpe. I gruppen under tjue, og i aldersgruppen 20.-25, der er det ganske få. Men fra 30- 35 begynner det å bli substansielt. I våre naboland finnes det bokklubber med gjennomsnittsalder på over seksti. Sånn sett synes jeg vi har fått det bra til. Hos oss ligger hovedtyngden mellom 35 og 55 år. Og 76 prosent er kvinner.

- I sin tid solgte «Halvbroren» over 80000 eksemplarer. Nå ligger hovedboksalget på et sted fra 10- 12000 og kanskje opp til 25000?

- Ja, salget kan fortsatt absolutt være på plussiden av 20, for å si det sånn.

- Men dere er langt mindre definerende for landets lesning enn dere engang var?

- Absolutt. Og hvis du ser på forfatterforeningens fond, er inntektene der fra bokklubbene bare omtrent det halve av hva de var. Det var da også flere som spådde bokklubbenes død i 2004/2005. men slik har det ikke gått. Nå kommer også de nye lesemulighetene. Ipad ser jo ut til å være en damegreie i stor grad, ikke sant?

- Satser dere på lesebrett?

- Vi jobber offensivt der også. Vi har et veldig godt utgangspunkt.

- Når kommer dere på Ipad, da?

- Ja, det blir jo i år. Det er målet.

- En gang var det bokklubbene som plukket ut hvilke forfattere som skulle komme ut i store opplag. Dere hadde større litterær makt den gang?

- Ja da. Det har endret seg. Jeg snakket nylig med noen bransjefolk om effekten av svekkelsen for bokklubbene. Da la jeg vekt på noe jeg syns er veldig viktig for hele økologien i bransjen. Svekkelsen har vært med på å hindre eller skade oppblomstringen av heltidsforfattere. Med bokklubbsalg kunne du faktisk ha en god inntekt.

- Musikkbransjen har jo fått Spotify, et tilbud der du får all musikken i verden, mot å betale en fast månedsavgift. Vil vi komme dit med bøker også? At hele biblioteket er tilgjengelig, mot å betale hundre kroner eller noe i måneden?

- Det er jo mange som har drømt om det. Absolutt. Men det er noen rettighetsmessige sider som må avklares først.

- Men rettighetsproblematikken er ikke vesensforskjellig fra musikkbransjen?

- I prinsippet, hvis forfattere og forlag ønsker det, vil vi være åpne for å tilby en slik type bokklubb eller tjeneste. Absolutt. Det finnes så mange muligheter. Det er jo en av årsakene til at jeg er optimist. Faktisk.

- Hva er din egen litterære smak, hvis du skal beskrive den?

- Når man arbeider i bransjen, leser man jo mye forskjellig. Men Kafkas «Prosessen» har en veldig høy plassering.

- Den minner meg litt om da jeg prøvde å avbestille bøker i gamle dager.

- Jeg syns den er utrolig virkningshistorisk interessant. Det er jo så mange som har tatt «Prosessen» til inntekt for seg og sitt. Alle typer ideologier. Men jeg heller jo til å mene at Josef K. var skyldig, jeg da. Det er det ikke så mange som gjør.