Bokklubbens dyre bøker

Bokklubbene gir forfatterne lavere royaltyprosenter. De skviser uavhengige forlag. Og de gjør bøkene dyrere for både medlemmer og kunder i bokhandlene.

MYE BRA KAN SIES om giganten De norske Bokklubbene. De sprer god litteratur i store opplag til 700000 medlemmer. Dyktige og heldige utvalgte forfattere kan faktisk leve av yrket sitt det året de har hovedbok. Driften gir overskudd som sikrer eierforlagenes økonomi.

Men samtidig er bokklubben vokst seg så stor i den norske bokverdenen at halen nå logrer med hunden. Som distribusjonskanal er bokklubben blitt så dominerende at den kan diktere betingelsene. En utmerket artikkelserie i Dagens Næringsliv denne uka har gitt et innkikk i hvor stor makt konsernet De norske Bokklubbene nå har - og hva de bruker den til.

NÅR BUTIKKJEDER SOM Rema og Rimi møter sine leverandører for å forhandle priser, har de et klart mål: Prisen på syltetøyet skal ned. Men når De norske Bokklubbene kjøper inn bøker, skjer ofte det motsatte: Bokklubbene krever prisene satt opp . Slik blir boka dyrere for deg som medlem. Slik tjener bokklubben mer per bok. For ei billig bok ville fortrenge ei dyrere bok som klubben kunne tjent mer penger på å selge. Derfor pruter bokklubben som i bakvendtland med forlagene: De krever høyere priser.

Et forlag forteller DN, anonymt selvsagt, hvordan det foregår. De tilbyr ei bok til bokklubben. Boka er kalkulert til 218 kroner. Så får de svar tilbake: Bokklubben kjøper boka hvis prisen settes opp til 278 kroner. Forlagene tjener jo også på prissjekkingen, så resultatet er enkelt: Prisen settes opp.

I tillegg fører prispresset til at bøkene blir priset høyere enn hva forlagene mener boka kan selges for i bokhandel. Slik svekkes bokhandlene som salgskanal. Siden vi har et fastprissystem i Norge, får ingen selge boka billigere en bokklubben dikterer.

DET SÅKALTE FASTPRISSYSTEMET for bøker i Norge er i realiteten et imponerende komplisert flerprissystem. En pris, den dyreste, gjelder for deg som kjøper boka på «vanlig måte» i bokhandelen. Kulturrådet har forhandlet fram sin egen pris når de kjøper inn til bibliotekene. Deretter har bokklubbene sin egen pris, med en rabatt på bokhandelpris (før porto og ekspedisjonsavgift, vel å merke). De med tilknytning til forlag kan kjøpe bøker med en egen rabatt. Billigst er bøkene som kjent når du melder deg inn i en bokklubb (melder du deg inn i alle, kan du hente 73 bøker gratis på posten, regnet DN ut i november). Til sist, et kalenderår etter året boka kom ut, er det endelig fri prissetting. Det er mulig systemet sikrer norsk bokproduksjon. Sikkert er det at det ivaretar bokklubbenes makt og forretningsidé.

Halvparten av all skjønn- og generell litteratur i Norge selges gjennom bokklubb. Forlag og forfattere har lite de skal ha sagt. De kan velge mellom å være med i bokklubbsystemet og tjene gode penger, eller stå utenfor og tjene mindre. Da blir valget enkelt.

DN HAR REGNET UT at mens årets nye romaner i snitt koster 290 kroner, koster hovedbøkene i Nye Bøker og Dagens Bok i snitt 351 kroner, 60 kroner mer. Noe kan forklares med at bokklubber er gladere i bøker med mange sider, men også tynne hovedbøker blir dyre når de kommer i bokklubb.

I dag eies bokklubben av tre forlag. Gyldendal og Aschehoug eier 48,5 prosent hver, mens Pax Forlag sitter med tre prosent etter å ha solgt sin del av Bokklubben Dagens Bok til De norske Bokklubbene. Overskuddet i bokklubben kommer disse tre forlagene til gode.

CAPPELENS FORLAG SOLGTE seg ut av bokklubbene i 1990 og stiftet sin eget bokklubb. Det er slett ikke det klokeste de har gjort. For Cappelens mange bestselgende forfattere vil helst komme ut i Nye Bøker. Der selger de mye mer og tjener bedre. Og siden bokklubbene da får en enerett til å selge disse bøkene i bokklubb, får ikke Cappelen tilby sine egne forfattere i sin egen bokklubb. Avtalene med forfatterens forlag er gunstige for bokklubbene og forlagene som eier dem. Det vet Cappelen bittert godt. De var med å lage avtalene den gang de selv var eiere og tjente på systemet.

FOR FORFATTERNE har bokklubbsystemet to sider. Kommer de med hovedbok, tjener de godt, selv om prosenten per bok er lavere enn i bokhandelsalg. De får også ofte en mulighet til å gjøre reklame for seg selv på De norske Bokklubbenes eget bokprogram på NRK, «Bokbadet». Men samtidig gir de De norske bokklubbene retten til å tilby bøkene som tilbud til nye medlemmer - i så store opplag de ønsker. Og vervepremiene mottar forfatterne bare ei knapp krone per bok for. Når bøkene tilbys tilnærmet gratis til nye medlemmer, blir det vanskeligere samtidig å selge samme boka til ordinær bokhandelpris.

SELVSAGT ER DET FLOTT at det selges mange bøker. Problemet er når et bokklubbkonsern blir så mektig at de eneveldig kan diktere betingelsene. Når konsernet også eies av landets to største forlagskonsern, som også eier en stor andel av norske bokhandler, er kartellproblemet blitt alvorlig.

DE TI SISTE ÅRA har De norske Bokklubbene tjent 233 millioner. De fem siste åra har de delt ut 110 millioner i utbytte. Det er strålende forretning. Men det er medlemmene og boklesere ellers som betaler regningen for dyre bøker.

MEKTIG: Bokklubbsystemet Kristenn Einarsson er direktør for, har vokst seg faretruende stort.