MÅ TENKE HELHET: «Kulturminister Anniken Huitfeldt og kunnskapsminister Kristin Halvorsen bør slå seg sammen for å utvikle en kunnskapsorientert politikk for hele litteraturen,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix
MÅ TENKE HELHET: «Kulturminister Anniken Huitfeldt og kunnskapsminister Kristin Halvorsen bør slå seg sammen for å utvikle en kunnskapsorientert politikk for hele litteraturen,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / ScanpixVis mer

Boklov - og ny litteraturpolitikk

Kulturminister Huitfeldt bør følge oppfordringen fra sin partifelle Gunn-Karin Gjul og starte arbeidet med en boklov.

Debatten «Trenger Norge en boklov?» i Litteraturhuset tirsdag 20. mars bekreftet det samtlige av Kulturdepartementets bestillingsrapporter om fordeler og ulemper med boklov har pekt på: At det er betydelig større kulturpolitiske gevinster med en boklov enn med en friprisordning.

Det samme mener også de som skriver bøker. Fag- og skjønnlitterære forfattere er helt entydige på at de ønsker en boklov. Forleggerne og bokhandlerne er nesten alle enige om det samme. Så hvem gjenstår det da å diskutere med? Ett unntak fra samstemmighetsmønsteret finnes: Konkurransetilsynet. Likevel understreket representanten fra denne institusjonen som deltok i debatten, at det bør gå et skille mellom konkurransepolitikk og kulturpolitikk, slik det er gjort ved å innføre boklover i mange EU-land.

Alle som vil kikke (debatten finnes på Bok & Samfunns hjemmesider), vil erfare at Konkurransetilsynets representant baserte oppfatningene sine om fordelen av fripris på anekdoter, synsing og luftig økonomisk teori. Teoretiske resonnementer som for øvrig raskt ble irettesatt av de andre - og mer saklige - økonomene i panelet. Og selvsagt er det ikke spesielt samfunnsbyggende litteraturpolitikk å øke salget av underholdningslitteratur, mens kvalitetslitteratur blir dyrere og vanskeligere tilgjengelig for folket.

Kulturminister Huitfeldt bør derfor bestemme seg for å følge oppfordringen fra sin partifelle Gunn-Karin Gjul og starte arbeidet med en boklov. Det er dessuten brei politisk forståelse for en slik lov. Blant annet har Høyres kulturpolitiske talsmann Olemic Thommessen snakket varmt for en boklov. Men dette arbeidet bør ikke gjennomføres uten at det gjennomtenkes en litteraturpolitikk for hele litteraturfeltet.

BRED ENIGHET:  Det er betydelig større kulturpolitiske gevinster med en boklov enn med en friprisordning, skriver Kjell-Lars Berge.
BRED ENIGHET: Det er betydelig større kulturpolitiske gevinster med en boklov enn med en friprisordning, skriver Kjell-Lars Berge. Vis mer

Som lektor Marianne Røskeland skrev i en artikkel i Aftenposten onsdag 21. mars, er det stor usikkerhet rundt læremiddelutviklingen i skolen. Vi som arbeider med å legge til rette for å få utviklet gode læremidler på norsk for høyskoler og universiteter, har lenge argumentert for at arbeidet må få mer oppmerksomhet og støtte i Kunnskapsdepartementet.

Og ser man på hvilke bøker som forleggerne ønsker skal kjøpes inn til norske folkebiblioteker gjennom innkjøpsordningen for sakprosa, finner man raskt ut at det blant våre mange statstilsatte forskere er svært få som ser det som en viktig oppgave å skrive gode formidlende bøker om de vitenskapsfag de samme forskerne forvalter. Dessuten motarbeides formidlingsvillige forskere - konsekvent - av måten universiteter og høyskoler finansieres på.

Følgelig bør kulturministeren og kunnskapsministeren slå seg sammen for å utvikle en kunnskapsorientert politikk for hele litteraturen, uansett om den er digital (e-bøker!) eller på papir. De fremste målsettingen for en boklovsforankret litteraturpolitikk bør være noe så selvsagt som folkeopplysning og demokratiarbeid.