Boklov eller bokavtale?

En så viktig avgjørelse som hva som skal bli de framtidig, beste rammebetingelsene for forfattere og lesere, bør ikke basere seg på skjønn alene.

FAKTA FRAM: Kronikkforfatter Einarsson vil ha fakta på bordet når rammebetingelser for en eventuell ny bokavtale skal drøftes av den nye regjeringen. Det er forventet at de rødgrønnes forslag, med kulturminister Hadia Tajik i spissen, vil bli forkastet av den nye regjeringen. Foto. Nina Hansen / Dagbladet
FAKTA FRAM: Kronikkforfatter Einarsson vil ha fakta på bordet når rammebetingelser for en eventuell ny bokavtale skal drøftes av den nye regjeringen. Det er forventet at de rødgrønnes forslag, med kulturminister Hadia Tajik i spissen, vil bli forkastet av den nye regjeringen. Foto. Nina Hansen / DagbladetVis mer
Debattinnlegg

For snart to år siden bestemte Kulturdepartementet seg for å vurdere rammebetingelsene for utgivelse av litteratur på norsk. To omfattende utredninger ble bestilt, en som tok for seg de siste års utvikling i Norge sammenliknet med Danmark og Sverige. Den andre belyste litteraturens ulike rammevilkår i de europeiske landene. Etter en høringsrunde ble ytterligere informasjon framskaffet. Med et grundig faktagrunnlag konkluderte man med at gode, framtidsrettede rammevilkår for et bredt og mangfoldig litteraturtilbud til leserne best ble ivaretatt gjennom en boklov.

Alt tyder på at den kommende regjering ønsker en ny vurdering av dette spørsmålet. Og mest sannsynlig vil deres foretrukne alternativ være at det framforhandles en ny bokavtale mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen før nåværende avtale løper ut ved utløpet av 2014. Hvorfor ønsker de det? Stortingsbehandlingen av bokloven ga oss, gjennom komitéinnstillingen og ordskiftet i Stortingssalen, en innsikt i dette. Oppsummert argumenterte de kommende regjeringspartnerne med at en boklov gir mindre dynamikk i bransjen enn en bokavtale, at den vil være uheldig for innovasjonen og vil virke konkurransehemmende. Videre ble det hevdet at en boklov vil bremse den digitale utviklingen. Dette er avgjørende punkter i forhold til den norske litteraturens utvikling. Men er disse utsagnene på noen måte forsøkt faktabasert? Verken i komitéinnstillingen eller i stortingsdebatten finnes det spor av fakta som kan underbygge påstandene. Dette kan den daværende opposisjonen gjøre noe med, når de nå kommer i posisjon.

Vi ber derfor den nye kulturministeren om å få foretatt en rask utredning av disse to punktene, før den nye regjeringen tar endelig stilling til den vedtatte bokloven. Det vil være i tråd med at kulturforsking har vært prioritert de siste åra, før viktige beslutninger tas. Arbeidet med de framtidige rammebetingelsene for litteraturen har vært eksemplarisk i så måte. Derfor må vi ikke snuble i innspurten ved å unnlate å skaffe oss fakta om de siste stridsspørsmål.

Den enkleste måten å framskaffe fakta, vil være en videreføring av de to utredningene som ble foretatt i 2012, mye bakgrunnsinformasjon finnes allerede der. Konkret kan man be dem som har utredet tidligere gi oss svar på to enkle spørsmål:

- Har innovasjon, dynamikk og konkurransekraft de siste årene i bokbransjen i større grad kommet fra partene som har vært utenfor bokavtalen, enn fra dem som har vært en del av den?

- Kan man se forskjeller innenfor utviklingen av det digitale feltet i land som har henholdsvis boklov, bokavtale og ingen reguleringer?

Vår forståelse er at det ikke kan påvises en forskjell i innovasjon, dynamikk og konkurransekraft mellom aktørene som er en del av bokavtalen og dem som står utenfor. Derfor vil ikke en boklov begrense utviklingen. Snarere legger bokloven til rette for mer dynamikk som ikke er fanget opp med en bokavtale, slik som at en obligatorisk leveringsplikt vil gi nye aktører i salgsleddet bedre muligheter. Bokloven vil også åpne for at titler innen fastprissystemet kan inngå i strømnings- og abonnementsløsninger, denne muligheten finnes ikke i dagens bokavtale. I tillegg vil de konkurranseutjevnende tiltakene i bokloven motvirke de konkurransemessig negative effektene av vertikal integrasjon.

Det vi kjenner til av informasjon innen digitalisering av litteraturen, gir heller ingen indikasjoner på at bokbransjens rammebetingelser influerer på den digitale utviklingen. Men dette kan vi få en bedre diskusjon om, hvis vi får fram fakta i forhold til innvendingene mot boklov som de kommende regjeringspartiene har kommet med. En så viktig avgjørelse som hva som skal bli de framtidig, beste rammebetingelsene for forfattere og lesere, bør ikke basere seg på skjønn alene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.