FORLAGSMAKT: Dynamikken i den redaksjonelle konkurransesituasjonen i bokmarkedet, er trolig det aller viktigste bokloven må innrettes mot å sikre. Viktigere enn spørsmålet om ja eller nei til fripris på e-bøker. Kulturminister Hadia Tajik må bestemme seg innen kort tid. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
FORLAGSMAKT: Dynamikken i den redaksjonelle konkurransesituasjonen i bokmarkedet, er trolig det aller viktigste bokloven må innrettes mot å sikre. Viktigere enn spørsmålet om ja eller nei til fripris på e-bøker. Kulturminister Hadia Tajik må bestemme seg innen kort tid. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Boklov som realpolitikk

Bokloven handler ikke om å finne den perfekte løsningen. Men den må i alle fall sørge for å begrense virkningen av maktkonsentrasjonen mellom forlag og bokhandler, skriver Geir Ramnefjell.

Alle litterære kretsløp har sine særegenheter. Det norske har et vell av ulike modeller, støtteordninger og økonomiske særfordeler som til sammen danner et relativt vaklevorent byggverk. Det har likevel levert svært stødige resultater: Det leses mye, og norsk litteratur har fått et rikt tilfang av dyktige forfattere - som også har hatt suksess og høstet anerkjennelse utenfor landets grenser.

Regjeringen er lovlig seint ute med å spikre dette i en fast struktur gjennom den kommende bokloven. Skulle man kastet alle kortene opp i lufta, og forsøkt å bygge et helt nytt system der det for eksempel var mer direkte støtte til forfattere - og mindre basert på å legge gunstige forhold til rette for sterke markedsaktører som forlag og bokhandler, måtte de ha vært mye tidligere ute. Nå haster det. Bokavtalen går ut i 2014, og Fremskrittspartiet har allerede lagt fram forslag i Stortinget om at avtalen bør skrotes. De rødgrønne ligger an til å måtte forlate regjeringslokalene til høsten.

Et av spørsmålene som forslaget til boklov har tatt opp, er hvordan forholdet mellom forlagene og bokhandlene skal reguleres. Grunnen til at dette er viktig, er at de store forlagene, Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm eier hver sin store bokhandelkjede - Ark, Nordli Libris og Tanum. Denne såkalte vertikale integrasjonen - altså at samme aktør eier flere ledd i en verdikjede - har bransjen allerede merket godt de siste åra. De store kjedene krever svært høye rabatter fra forlagene, opp mot 70 prosent. I tillegg krever de betaling i form av såkalt markedsstøtte, for å gi bøkene god plassering i bokhandlene. Det presser økonomien til alle forlag, særlig de små og mellomstore - fordi disse ikke får igjen gevinsten i andre enden, slik de store forlagene gjør.

I forslaget til boklov foreslås det både et tak på rabattprosenten bokhandlene kan kreve, satt til 50 prosent. I tillegg til et alternativ - der det ikke legges noen begrensninger på rabatten. Det skal markedet selv regulere. Det er også foreslått tilsvarende regler når det gjelder markedsstøtte. Både ett som legger begrensninger, og ett som ikke gjør det.

Dette har vært et sentralt og omstridt tema innad i bransjen.

Det er verdt å merke seg at Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen er uenige i dette spørsmålet i sine høringsuttalelser til lovforslaget. De skulle egentlig være to alen av samme stykke, i og med at de store forlagene og de store kjedene eies av de samme aktørene. Bokhandlerforeningen ønsker verken tak på rabatter eller anledningen til å kreve markedsstøtte. Forleggerforeningen er kommet fram til det motsatte, og når de har gjort dét er det grunn til å tro at det skyldes påtrykk fra de mindre og mellomstore forlagene. Det er nettopp disse forlagene som er viktige for å bevare konkurransen i det norske, litterære landskapet. Disse forlagene er de viktigste bidragsyterne for å sikre et økonomisk bærekraftig alternativ til de store aktørene i bokbransjen - som dermed har muligheten til å utfordre både når det gjelder litterær kvalitet og mangfold, men også utvikling av gode bestselgere i Norge.

Dynamikken i denne redaksjonelle konkurransesituasjonen i bokmarkedet, er trolig det aller viktigste bokloven må innrettes mot å sikre. Viktigere enn spørsmålet om ja eller nei til fripris på e-bøker. Det problematiske ved å påse at disse reglene eventuelt blir etterlevd, har blitt anført som en avgjørende svakhet ved forslaget. Ei nemnd skal i så fall settes ned for å overvåke systemet, og passe på at taket på rabattene ikke overskrides - eller at markedsstøtten skjules på kreativt vis gjennom andre avtaler mellom forlag og bokhandel. Det skal bli en krevende utfordring, som Jonas Gahr Støre ville sagt det. Men, bedre med regler enn ingen regler i det hele tatt.

Dette kommer i så fall også til å bli en viktig journalistisk oppgave - å bidra til å avsløre eventuelle brudd på reglene. Dagbladet skal ta sin del av jobben.