TILSYNELATENDE burde bokbransjen være harmonisk enige. Alle er jo for bøker. Alle er for både lesning og skriving, bredt bokutvalg og god distribusjon. De færreste ønsker aktivt å rasere norsk skriftkultur. Men hvis alle er enige om målene, hvorfor krangles det da slik i bokbransjen? I det siste har det haglet beskyldninger om mafiavirksomhet, svertekampanjer og ublu triksing.
Den mest sannsynlige forklaring er at alle prøver å ivareta sine egne interesser best mulig. Hvilke meninger man hevder, blir ganske enkelt definert av hvilken posisjon man har i systemet. I et fritt marked skifter man jo gjerne mening når man skifter jobb. Det er femti år siden forlagene startet med bokklubb. Slik solgte de direkte til lesere og omgikk bokhandlene. Bransjeavtalen måtte ikke stå i veien for at bøker skulle ut til folket. Mer av bokkrona gikk til forlagene. De kunne leve med det.
FØR ÅRTUSENSKIFTET må Geir Mork i Gyldendal og William Nygaard i Aschehoug ha analysert markedet og funnet ut at fortjenesten lå i vertikal kontroll. Matvarebransjen skremte. Der hadde sterke matvarekjeder som Rimi og Rema vunnet makt på bekostning av leverandører. Så forlagene kjøpte bokhandelkjeder. Når bokhandlene fikk en større del av bokkrona, gikk inntektene likevel til forlagene. I festtalene forsikrer forlagene at de vil godt. Regnskapstallene viser at de gjør det ganske bra også.
DE NYE BOKAVTALENE ga en slags fastpris til forbruker. Det ble innført en rett til å gi 12,5 prosent rabatt — og varighet er nå bare fire måneder inn i året etter at boka blir utgitt. Var den gamle bransjeavtalen en gallakjole skapt for festtaler, ble den nye et mer kommersielt miniskjørt. Den viktigste endringen fra bransjeavtalen var at bokhandelkjedene fikk fri adgang til å forhandle rabatter med forlagene. Utover abonnementsordningene hersker det frie markedet.
Det er dette som gjør noen forleggere uten egen bokhandelkjede så sinte. De må forhandle med mektige bokhandlerkjeder som eies av konkurrerende forlag. Men det er ikke klart hva de uavhengige forleggerne egentlig ønsker: Oppheves bokavtalen, vil bokhandelkjedene være minst like mektige. Det vil de også være om storforlagene må selge dem. Det er ingen spøk å forhandle pris og betingelser med giganter som Amazon.com. Det ideelle for forleggere som Arve Juritzen ville være lovfestede maksimumsrabatter — men med fritt valg av distribusjonskanal. Men det ville være absurd.
FOR FORFATTERE gjelder gjerne angstens lov: De vet hva de har, men ikke hva de får. Endring er farlig. Det store flertall forfattere selger ikke mye. For førsteeksemplaret av boka til bokhandel gjelder 70 prosent rabatt. Bokhandleren får brorparten av prisen for å ha boka til salgs i butikken, mens forfatter, trykkeri og forlag må dele restene. Slik virker det systemet forfatterne forsvarer. Men er det sikkert at dette er den billigste og mest effektive distribusjonen? Alle som kjenner de reelle salgstallene til en medianlyriker eller romanforfatter må spørre seg om det ikke finnes bedre måter å spre litteratur på.
Som bokkjøpere betaler vi med våre faste priser halvparten av prisen til bokhandleren. I bytte får vi 52 fullassorterte bokhandlere her i landet, samt 275 bokhandlere som tar inn ett eksemplar av hver bok som blir meldt opp til kulturrådets innkjøpsordning. Dersom norsk bokdistribusjon ble drevet mer effektivt, kunne prisene vært lavere og salget for forfattere større. Dagens system gir bokhandlerne gode marginer å betale sin husleie og sine filialer for. Men nøyaktig hvor mye smal litteratur blir faktisk solgt gjennom dette systemet?
I GAMLE DAGER var det bankene som hadde de prangende lokalene i de dyre gatene i byen. Så forsvant bankvirksomhet til Internett, banklokalene forsvant. Hva vil skje med bokhandlene hvis markedet blir digitalt? Hvordan skal en boklov kunne ta høyde for den utviklingen?
I stedet for å drøfte boklov for å verne de siste restene av et system utgått ikke bare på dato, men på århundre, bør det drøftes hvordan norsk språk og litteratur best skal støttes i en ny digital verden. Dagens bokavtale går ut i 2014. Da er framtida her.
