Bokomslag og biografi

Bok 1: Omslaget på Tor Bomann-Larsens bok om forfatteren Sigurd Christiansen, «Det usynlige blekk», viser hovedpersonen ute i skogen, under en furustamme, liggende på et pledd, underfundig smilende, med et litt drømmende uttrykk i øynene. Han har på seg mørk dress med klokkelenke over vesten, sirlig knyttet slips, en hatt som han har tatt av seg. Hva slags bilde er dette?

  • På side 111 fins en variant av samme motiv, og på motstående side bildet av en kjolekledd kvinne under det samme treet. Aslaug Johannessen, Christiansens utenomekteskapelige kjæreste. Bildene er tatt med hennes kamera. De forteller det meste om bokas motiv: den umulige kjærlighet og dens konsekvenser for kunsten. To elskere. Alene i skogen. På flukt?
  • Bok 2: «Christian Krohg» av Oscar Thue er prydet av et selvportrett. Maleren stikker fram bak staffeliet. Ansiktet ligger i skyggen av hattebremmen, uten konturer, han ser opp, som om vi på forstyrrende vis har trådt inn i rommet hans. Det er jo det vi gjør, vi som leser biografier. Trer inn i rommet til fremmede mennesker.
  • Et nytt magasin: Brad Pitt smiler på forsida av «Biography», et amerikansk blad som utgis under mottoet «Every life has a story». Altså et magasin der det eneste fellestrekk for artiklene er at de portretterer virkelige mennesker; fra FBI-etterforskere til baseballspillere, fra britiske kongebarn til Edgar Allan Poe. Pluss noen filmstjerner. Og en fotoreportasje. Med kjente gravsteiner.
  • Bok 3: Hvem handler boka «Kvalmende og hjerterått» av Herman Willis om? Coveret viser et bilde av en kar med solbriller, langt hår og dress. Willis selv. I stortingspresidentens stol. I alt fins tre bilder av Willis med solbriller utenpå boka. Det er logisk. Man skal ikke ha lest langt før man forstår at man står overfor en skånselsløs selvbiografi.
  • Bok 4: I bokhandelen oppdager jeg en bok som ser ut som en ny biografi over den russiske revolusjonsdikteren Vladimir Majakovskij. På coveret to intense øyne under en hatt, et utsnitt av et kjent fotografi. Men boka er en nihilistisk thriller, «The Nothing Man» av Jim Thompson, og selv om fotografen er nevnt, fins ingen henvisning til Majakovskij, som tok livet av seg i 1930, frustrert både av kjærlighet og politikk. Majakovskij, fra the everything man til the nothing man. Har utgiverne pekt på en hemmelig forbindelse mellom Thompson og Majakovskij? Jeg tviler på det, men sikker kan man aldri være.