Bokprogrammet og folkeopplysningen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

LITTERATUR: I innlegget «Folkelighetens tyranni» i Dagbladet 30. januar går forfatteren Gabriel Michael Vosgraff Moro hardt ut mot NRKs Bokprogrammet. Ikke bare mener han at TV-programmet er utilstrekkelig og vulgært - det er en trussel mot ytringsfriheten (!). Moro mener at programmet har en forledende agenda, der et antatt folkeopplysningsideal i virkeligheten viser seg å være «falske dramatiseringer». Selv om det ikke nevnes, er det vanskelig å lese innlegget uten å sette det i sammenheng med forrige ukes programinnslag om Frid Ingulstad, seriebokforfatteren som selger flest bøker i Norge, men som holdes utenfor forfatterforeningen. I programmet blir det satt opp en konstruert konflikt mellom Ingulstad og forfatterforeningen, som konfrontert med begrepet «litterær verdi» tvinges til å si det alle vet, at det er forskjell på litteratur, mens hovedvekten i kritikken av foreningens ekskluderingspolitikk riktignok heller burde ligge på rene fagforeningsspørsmål som juridisk bistand, sikring av økonomiske og faglige rettigheter osv.

MORO BRUKER et par av sine punkter til å terpe på opplagte forskjeller i kvalitetsnivå og leserkompetanse, tydelig forarget over programlederens insisterende problematisering av foreningens kvalitetskriterier. Jeg stusset selv over «forbrukerinspektør»-tonen som ble anlagt, men har samtidig tro på at Brenner og Bokprogrammet er oppriktige journalister, og setter pris på debatten som har fulgt i etterkant - ikke for Ingulstads skyld egentlig, men for alle som forsøker å leve av å skrive og som ønsker å få lov til å organisere seg, med de fordeler det bringer med seg. Jeg synes godt at et populært bokprogram iblant kan trenge inn i den harde litterære kjernen fra utsiden så og si, det er jo uansett dette utsideperspektivet mange av seerne selv innehar. Moro synes derimot å mene at ethvert bokprogram må ha sitt utgangspunkt innenfor en kvalitetssikret litterær verden, og deretter gå i dennes «edle tjeneste» ut i verden, gjerne med fokus på kunstens rolle i samfunnet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer