Bokprogrammet og folkeopplysningen

LITTERATUR: I innlegget «Folkelighetens tyranni» i Dagbladet 30. januar går forfatteren Gabriel Michael Vosgraff Moro hardt ut mot NRKs Bokprogrammet. Ikke bare mener han at TV-programmet er utilstrekkelig og vulgært - det er en trussel mot ytringsfriheten (!). Moro mener at programmet har en forledende agenda, der et antatt folkeopplysningsideal i virkeligheten viser seg å være «falske dramatiseringer». Selv om det ikke nevnes, er det vanskelig å lese innlegget uten å sette det i sammenheng med forrige ukes programinnslag om Frid Ingulstad, seriebokforfatteren som selger flest bøker i Norge, men som holdes utenfor forfatterforeningen. I programmet blir det satt opp en konstruert konflikt mellom Ingulstad og forfatterforeningen, som konfrontert med begrepet «litterær verdi» tvinges til å si det alle vet, at det er forskjell på litteratur, mens hovedvekten i kritikken av foreningens ekskluderingspolitikk riktignok heller burde ligge på rene fagforeningsspørsmål som juridisk bistand, sikring av økonomiske og faglige rettigheter osv.

MORO BRUKER et par av sine punkter til å terpe på opplagte forskjeller i kvalitetsnivå og leserkompetanse, tydelig forarget over programlederens insisterende problematisering av foreningens kvalitetskriterier. Jeg stusset selv over «forbrukerinspektør»-tonen som ble anlagt, men har samtidig tro på at Brenner og Bokprogrammet er oppriktige journalister, og setter pris på debatten som har fulgt i etterkant - ikke for Ingulstads skyld egentlig, men for alle som forsøker å leve av å skrive og som ønsker å få lov til å organisere seg, med de fordeler det bringer med seg. Jeg synes godt at et populært bokprogram iblant kan trenge inn i den harde litterære kjernen fra utsiden så og si, det er jo uansett dette utsideperspektivet mange av seerne selv innehar. Moro synes derimot å mene at ethvert bokprogram må ha sitt utgangspunkt innenfor en kvalitetssikret litterær verden, og deretter gå i dennes «edle tjeneste» ut i verden, gjerne med fokus på kunstens rolle i samfunnet.

DET KUNSTSYNET Moro gir uttrykk for påkaller ikke bare et utidmessig høykunstbegrep, der kunst er noe man skal nærme seg i andektig «beundring», men er også et besynderlig ekko av etterkrigstidens kulturoptimisme, med sin vektlegging av den «sanne folkeopplysning» og kunstens samfunnsbyggende funksjon. Det pussige er at Moro tilsynelatende etterlyser denne oppdragende eller opplysende funksjonen, samtidig som han hevder å ikke «kjenne» dette folket som formodentlig ville trenge å bli opplyst, og som Bokprogrammet stiller seg på side med.

MOROS MER GENERELLE poeng om den manglende grundigheten i NRKs litteraturdekning på TV er jeg forøvrig helt enig i, men det betyr ikke at jeg synes Bokprogrammet er et spesielt dårlig program som absolutt må kuttes ut. Bokprogrammet er populær kulturjournalistikk tilpasset sin sjanger med en ivrig og talentfull programleder som har en åpenbar interesse for litteratur. Moro er ikke i målgruppen. Et litteraturprogram for TV med mer rom for fordypning bør komme ved siden, og ikke på bekostning av Bokprogrammet.