KOMMENTARER

Bokser over sin vektklasse

Russland bokser i stadig større grad over sin vektklasse i internasjonal politikk. I 2017 krympet militærbudsjettene med hele 20 prosent, skriver Morten Strand.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Det er den årlige rapporten fra det svenske fredsforskningsinstituttet, SIPRI, som briger de overraskende tallene. Det er første gang siden finanskrisa i 1998, som rystet russisk økonomi i grunnvollene, at militærbudsjettene i Russland går ned. Nedgangen betyr at Russland blir forbigått av Saudi-Arabia, og er på fjerdeplass over land som bruker penger på militæret. USA og Kina bruker aller mest på militæret, USA alene står for 35 prosent av verdens totale utgifter til krigs-beredskap.

Satsingen på forsvaret har vært høyt prioritert av president Vladimir Putin, som ble sverget inn som president for fjerde gang mandag denne uka. Forsvaret er modernisert, og særlig krigen i Syria har vært et utstillingsvindu for moderne og effektive russiske våpen. Men den russiske virkeligheten er den at økonomien har krympet i fire år på rad på grunn av lave oljepriser og vestlige sanksjoner etter annekteringen av Krim, og Russlands rolle i krigføringen i Øst-Ukraina.

Det er et smertelig kompromiss at det russiske militærbudsjettet krymper. Både i sin innsettelsestale mandag og i sin tale til nasjonen 1. mars la Putin vekt på at helse, undervisning, samferdsel og «myke verdier» skal prioriteres. Etter at en betydelig modernisering av det russiske militæret er gjennomført, så er det altså Putins grunnfjell av velgere som nå skal pleies. Putin ble gjenvalgt som president med støtte fra nesten 77 prosent av velgerne 18. mars. Mye av oppslutningen skyldes at Putin har lykkes i å skape stabilitet. Med «stabilitet» som sin fremste politiske kapital kan ikke Putin tillate at den russiske «hvermansen» synker ned i fattigdom, eller får mindre penger mellom hendene, slik mange har fått de siste fire åra. Derfor måtte militærbudsjettene kuttes.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer