Boktrailer

BØKER: Det har aldri vært eksperimentviljen som kjennetegner norske forlags markedsavdelinger. Hos canadiske HarperCollins, derimot, går man såvisst ikke av veien for å tenke både nytt og kommersielt. Inspirert av filmtrailerens nervepirrende biljakter og dype mannsrøster, har forlaget begynt å lage boktrailere. «Det er akkurat som å gå på kino, bare uten folk som kommer for sent og tråkker på tærne dine når de skal presse seg forbi», skryter forlaget. Ifølge The Observer testes trailerne ut både på nett, tv og kino. Debutromanen «Londonstani» har HarperCollins omskapt til gatebilder fra London, akkompagnert av den ikke akkurat duggfriske musikksjangeren drum\'n\'bass. Men ifølge forlaget er forfatter og salgsstatistikk like positive.

DE KULTURKONSERVATIVT anlagte vil ganske sikkert skrike opp om dumme pengemenn og forflatning av komplekse åndsverk. Skal regissøren filme et dramatisk høydepunkt i bokas handling, forsøke å fange bokas «ånd» eller bringe sin personlige tolkning til lerretet? Det er vanskelig å forestille seg Dag Solstad eller Hanne Ørstavik tillate at bøkene deres blir redusert til en 30 sekunder lang actionsekvens. Men anerkjente Ian McEwan er overraskende positiv. «Hvis noen laget en trailer basert på en av mine bøker med intelligens, ærlighet og humor, ville jeg ikke ha noen motforestillinger», sier han til The Observer.

TRADISJONELLE norske forlag nøyer seg med få unntak med å gi markedsstøtte til bokhandler og annonsere i riksavisene. Påkostede bokfester er det langt mellom. Men Knut Olav Åmås inviterte 300 viktige personer til Theatercafeen-frokost og gratis Olav H. Hauge-biografi. Henrik H. Langeland sendte «Wonderboy» til personer på vei opp i næringslivet. Ideene sikret dem verdifull redaksjonell omtale, selv om det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom spaltemetre og salg. En «Mitt liv var draum»-trailer klinger like dårlig som «Arild Asnes» med eksplosjon og mørk «voice over». Men kanskje beseirer utsiktene til penger, berømmelse og ytterligere filmatisering også norske forfatteres forfengelighet, og gir Malcolm Gladwell rett: «Jeg tror jeg snakker for alle forfattere når jeg sier at jeg er lykkelig for enhver type markedsføring».