IVRIG TEGNER: Da Steffen Steffen Kverneland amputerte klassikere i Dagbladet hver søndag, lot vi ham gå berserk med kjøttøks i Cappelens antikvariat. I dag er antikvariatet blitt en ikke helt uvanlig kulisse i romaner som handler om fascinasjon for gamle, sjeldne bøker.
IVRIG TEGNER: Da Steffen Steffen Kverneland amputerte klassikere i Dagbladet hver søndag, lot vi ham gå berserk med kjøttøks i Cappelens antikvariat. I dag er antikvariatet blitt en ikke helt uvanlig kulisse i romaner som handler om fascinasjon for gamle, sjeldne bøker.Vis mer

Bølge av romaner om bøkenes magiske verden

Når slapp du deg sist løs i et antikvariat?

Meninger

Magasinet Bokvennen feirer 25 års jubileum, og det er all grunn til å gratulere. Det fyldige og varierte jubileumsnummeret anbefales på det varmeste. Bladet er det tredje siste som blir redigert av mannen med det staselige navnet Gabriel Michael Vossgraff Moro.

I løpet av sin fire års redaktørperiode har han gjort Bokvennen mer smidig og moderne og innført en rekke spennende faste spalter. Samtidig har han videreført den folkeopplysende ånden bladet ble grunnlagt i av Jan M. Claussen i 1989, et blad som «skrives con amore — med kjærlighet — om bøker og tilliggende herligheter — og de er mange», som det het i den første lederen. Målet skulle være at Bokvennen — forlaget er i disse dager i sluttfasen i jakten på en ny redaktør — ble «et fotfeste for bokelskere».

Claussen døde i fjor høst, og i jubileumsnummeret trykkes hans artikkel «Å leve med bøker» fra 2001; en hengivelse til boka som fenomen, samtidig som den er en praktisk veiledning i kunsten å skaffe seg bøker, rydde plass til dem, ta vare på dem — og lese dem. Vi snakker om en kjærlighet til boka som gjenstand. Altså papirboka; den digitale boka eksisterer ikke i det universet Claussen skildrer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen innleder en større sekvens i magasinet om antikvariatets mysterier. Man har besøkt de relativt få antikvariatene i Oslo som ennå ikke har gitt opp og hengitt seg til nettvirksomhet. Flere av de intervjuede antikvarene framhever vår tids fascinasjon for det unike objektet, som en bok kan være et eksempel på.

I dag kan jo nesten alt skaffes til veie med et tastetrykk. Men som den gamle bokjegeren Julian Barnes ga uttrykk for under Norsk Litteraturfestival; denne tilgjengeligheten tar noe av magien ut av selve bokletingen, dette å bevege seg inn i en bruktbokhandel og hengi seg til hyllenes hemmeligheter. Hva fins her? Hver tittel byr på et sukk av spenning. Timene går, fortsatt fins muligheter, der du raver omkring, omgitt av dårlig opplyste bokhyller og lukten av gammelt papir og skinnende lær. Spørsmålet er om det er du som finner boka eller boka som finner deg.

Livet med bøker er en egen sjanger i dagens litteratur. Det kan dreie seg om fortellinger om mystiske bøker; for eksempel Umberto Ecos «Rosens navn», Michael Ajvaz «Den andre byen» eller Ola Jostein Jørgensens «Klassikeren». Boksamlere kan være litterære helter eller antihelter, for eksempel i Elias Cannetis «Forblindelsen» eller Charles Nodiers «Den bokgale».

Det relativt nye er romaner der bokhandelen fungerer som kulisse, og da mener vi diktverk, ikke memoarer som for eksempel «84 Charling Cross Road» av Helene Hamff eller «Shakespeare and Company» av Sylvia Beach. Carlos Ruiz Zafón slo an tonen med «Vindens skygge», fulgt opp med «Englenes spill» og «Himmelens fange».

Årets bokhøst viser flere eksempler. Jaume Cabrés «Jeg bekjenner» regnes som et mesterverk. I «Leserne i Broken Wheel anbefaler» av Katarina Bivald starter hovedpersonen en bokhandel. Gabrielle Zevins «Herr Fikrys litterære liv» handler om bokhandelen som en frelse fra sorg og død. Charlie Lovetts «Bokhandlerens beretning» foregår i antikvariat-omgivelser.

Med andre ord: Bøker, antikvariater og bokhandler har en sterk metaforiske kraft. Som Cicero uttrykte det allerede før Kristus: «Den som eier en hage og en boksamling, mangler intet.»