bølgen for lisboa

Det er høysesong for surferne i Portugal. For nå har Margarida (17) og vennene strendene for seg sjøl. Helt til du har lest dette.

HUN HAR ET NAVN SOM en fin sommer, men sier hun liker vinteren best. Hun heter Margarida de lima Matos da Silva (17). I ryggsekken har hun pakket våtdrakt, vann på flaske og et håndkle. Mopeden er parkert bortenfor den stengte strandbaren. Under armen bærer hun på et bodyboard.

Det er formiddag på stranda Guincho utenfor Lisboa.

Det er i slutten av oktober og 23 grader.

Det er en fin fredag for surfing.

OM DU SKULLE gå lei av bacalao og bylivet i Lisboa, er det ikke store anstrengelsene å komme seg til Guincho. Det koster ti kroner og tar en liten halvtime med lokaltog fra Lisboa. Da kommer du til bade- og fiskerbyen Cascais. Her går det saktere. McDonalds serverer ikke så fort, folk holder et annet tempo og til og med minibankene virker tregere.

Vi tar en taxi til Guincho fra Cascais. Taxisjåføren som kjører oss, er rask på pedalen, men ellers ganske ubestemmelig. Vi kjører forbi enda en vegg med konsertplakater av Moby og Röyksopp på vei til surfestranda.

- Hvor langt er det til Guincho?

- Maybe seven kilometers. Or maybe eight. Or I don\'t know, svarer han.

- Tror du det er noen surfere på Guincho i dag?

- Maybe yes. Or maybe no, sier han. Så gløtter taxisjåføren opp mot skydekket som er i ferd med å forsvinne:

- Or mostly maybe yes.

FØRST SER DET UT som stranda er helt tom. Men langt der ute teller vi minst femti små svarte prikker. Det ser ut som et slektstevne for en fugleart som trives i vann. De ligger alle og venter. Surfere i mørke våtdrakter. De venter på bølger. Og bølgene kommer.

- Dette er en av de beste strendene i Europa for bølgesurfing. I hvert fall en av de beste i Portugal, sier Margarida de lima Matos Da Silva. Fra nå av bare Margarida. Hun har det bra nå. Hun og vennene har stranda for seg sjøl.

- Om sommeren er det fullstappa med folk her. Fra Amerika og hele verden. Vinteren er helt klart best. Da er det bedre bølger og mindre folk. Her er det alltid bølger, sier hun og smiler.

MARGARIDA STUDERER NATURFAG, men tilbringer mest tid ute i det våte element. Hun liker heller å se på surfefilmer, enn å studere. Har hun en to timer lunsjpause, hopper hun på mopeden med bodyboard under armen. Margarida bor bare fem kilometer fra stranda. Målet er å bli profesjonell. Få sin egen sponsor. Surfe verden rundt.

- Portugal er ikke som Amerika. Her er det vanskelig å få seg sponsor. Derfor må jeg studere. Men jeg ønsker å bli proff. Da kan jeg surfe hele året, og ikke studere.

I DESEMBER SKAL hun delta i sitt første nasjonale mesterskap i begynnerklassen for bodyboard. Går hun til topps, har hun planene klare.

- Jeg har lyst å dra til Costa Rica for å surfe. Og selvfølgelig til Hawaii.

- Hvem betaler utstyret og utgiftene dine nå?

- Pappa betaler. Eller egentlig så er det vel mamma.

PÅ PARKERINGSPLASSEN står smårustne stasjonsvogner med sandkorn i dekkene. En av bilene hører til Ulf Landwer. Med blondt hår og blå øyne skiller han seg ut blant de lokale surferne, som ser ut som de er klippet rett ut fra en såpeserie fra stranda. Ulf er 36 år og kommer fra Tyskland. For fire år siden jobba han som snekker i hjembyen. Så klappa han igjen snekkerbua for godt. De siste fire åra har han bare surfa og jobba i butikken som leier ut surfebrett på stranda. Og Ulf velger seg oktober.

- Da er det fortsatt varmt på land, og ikke så kaldt i vannet. Men hele vinteren er bra her, sier Ulf og hiver våtdrakta inn i bilen. Nå er klokka tolv. Han har surfa siden klokka ti. Nå skal han spise, slappe av, kanskje jobbe litt, og så surfe igjen. Og sånn går dagene.

Han leier hus like oppe i dalen. På vinteren er det ikke stort å finne på her utenom surfing.

- Hva sier familien og venner til at du surfer hele året?

- Det er praktisk for dem å ha meg boende her. Da kan de bo billig.

- Hvor lenge skal du holde på?

- Jeg vet ikke. Men det er godt liv, sier Ulf.

- Er dette den beste stranda i Portugal?

- Nja. Det er nok enda bedre 15 kilometer nordover.

- Hvorfor er du her da?

- Det er bra her også, smiler Ulf.

MARGARDIA HOPPER BAK en mur bortenfor den stengte strandbaren for å skifte. Det portugisiske flagget står i giv akt rett ut mot Atlanterhavet. Fire gamle menn står på klippene og fisker i vinden. Bølgene tar fart, og kaster seg over små klipper som surferne stadig kommer nærmere.

- Er det ikke farlig?

- Litt. Men vi vet hvor steinene er, sier Margarida og peker på et arr i ansiktet. Det var den gangen hun slåss mot sitt eget brett. Og tapte. Nå er hun blitt sterkere enn brettet. Om sommeren spiller hun mye tennis. Om vinteren trener hun vekter. Andre surfegutter kommer bort og kysser på henne.

- Hvorfor er det så få jenter her?

- Jentene i Portugal er sikkert litt redde. Jeg tror det må være det.

- Hvorfor begynte du å surfe?

- Jeg har tre brødre som surfer. To av dem lagde den første filmen om surfing og bodyboard i Portugal. Den ble utsolgt på få dager.

DET ER INGEN nordmenn å se. Ikke en gang en svenske. Bare fire tyskere som har lagt seg til i strandkanten. De er garantert ikke surfere. De ser ut som strandas hvaler. En kaster skjorta. De tre andre snorker, mens bølgene jafser seg stadig lenger oppover stranda i lange klyv. Tyskerne våkner nok før det er full flo. En lokal jente jogger på stranda med en hund. På veien tilbake er det hunden som jogger med jenta på slep.

Opp fra sjøen stiger Luis Calico (33). Han er en av de profesjonelle fra Portugal. Sponsa av energidrikken Red Bull. Han surfer og drikker Red Bull hver dag. Luis har surfa siden han var 19 år.

- Da var det ikke så mange portugisere som surfet. Unge folk er mye mer aktive nå.

- Hvorfor det?

- Jeg vet egentlig ikke. Men det er jo gratis. Du trenger ikke betale for bølgene, smiler han før han forteller oss noe:

- Det er fint her. Men det er bedre 15 kilometer nordover, sier Luis.

DET SIER OGSÅ Ulf. Og Margarida. Og de andre.

- Det er fint her, men enda finere lengre nordover.

Likevel kommer de stadig tilbake på stranda Guincho.

De trives best her.

Alene med bølgene.

PROFFDRØMMEN: - Portugal er ikke som Amerika. Her er det vanskelig å få seg sponsor. Derfor må jeg studere. Men jeg ønsker å bli proff, sier Margarida.