Bølgende velklang

Åpingskonsert av det helt sjeldne slaget.

Dir.: Karl-Friedrich Beringer. Åpningskonsert Oslo Kirkemusikkfestival. Trefoldighetskirken KONSERT: Omtrent slik kan vi oppsummere konserten med Windsbacher Knabenchor, som åpnet Oslo Kirkemusikkfestival i Trefoldighetskirken i går kveld.

På mange måter ble det et møte med en kortradisjon som vi har hørt mer om, enn hørt noe særlig av. For om noen hver av oss har en rem av guttekorerfaringer, så er Windsbacher Knabenchor noe helt annet.

Sømløst

70 gutter, sånn omtrent i widescreen-format, og der mannsstemmene blant dem knapt er over 20 år, noen av dem. Og samtidig 70 representanter for en korkultur som har artikulasjon og diksjon i bunnen som du knapt har hørt maken til, noe sted.

De begynte med Heinrich Schütz, tyskeren som gikk læretida i Monteverdis Venezia før han brakte den nye og sensuelle vokalklangen hjem til hoffet i Dresden, hans egen hjemmebane. Det skulle forandre hans musikalske samtid og gjøre den tyske barokkmusikken mer sydlandsk enn vi ofte tenker på, helt fram til Johann Sebastian Bach.

Særpreg

Men Schütz helt alene holder i massevis. Windsbacher Knabenchor traff det særegne tonefallet i denne musikken, der stemmene flyter fritt og sømløst, både vokser ut av og dør hen i ingenting, uten hørbart ettertrykk i stemmeansats. Det ble betagende og vakkert.

Men virkelig forbløffende ble det da dirigenten, Karl-Friedrich Beringer, hadde loset sine sangere gjennom renessansekomponisten Jacobus Gallus og entret romantikken, med Bruckner og Mendelssohn etter pause.

Da hørte vi for alvor at dette ikke er noe kor som rendyrker ett klangideal. Til forskjell fra de fleste guttekor var de i stand til å stille om, i tråd med musikkens egenart. Slik klang Bruckners korsats tett, og intens, med til dels store, om enn helt adekvate dynamiske utsving. Og Mendelssohn klang på tilsvarende måte med glød og uskyld på samme tid, som den tidligromantikeren han var.

Konserten rundet av i et dystrere, men også merkelig uskyldig toneleie, med Rudolf Mauersbergers «Wie liegt dis Stadt so wüsst», skrevet kort tid etter de allierte bombet Dresden sønder og sammen på tampen av andre verdenskrig.