VERDSLIG: Gustave Courbet malte mange bølgemotiver gjennom vinteren 1869-70, tunge og mørke som jord, med en enkelt, skumtoppet bølge som fyller hele bildenes bredde. Denne versjonen henger i Nasjonalgalleriet i Edinburgh.
VERDSLIG: Gustave Courbet malte mange bølgemotiver gjennom vinteren 1869-70, tunge og mørke som jord, med en enkelt, skumtoppet bølge som fyller hele bildenes bredde. Denne versjonen henger i Nasjonalgalleriet i Edinburgh.Vis mer

Bølgene som revolusjonerte billedkunsten

Havets storhet har tiltrukket seg kunstnernes oppmerksomhet i mange hundre år. To av dem nøyde seg med én bølge - og revolusjonerte billedkunsten.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

I dag tar vi bølgen.

Reklameplakater i byen kan fortelle at seinsommerens forventning på filmfronten er Norges første store katastrofefilm, «Bølgen» - et spenningsdrama om tsunamien som en gang skal dundre inn Geirangerfjorden, med premiere denne måneden.

Og det er noe magisk med store bølger. Særlig når man kan betrakte dem på betryggende avstand. Da er de fryktinngytende, men ikke umiddelbare trusler, som dermed kan gi en overveldende estetisk erfaring. For 1700-tallsfilosofene Edmund Burke og Immanuel Kant var for eksempel det opprørte havet noe som ansporet til opplevelsen av det sublime - noe større en vår forstand kan fatte; ødeleggende krefter som bærer en egen skjønnhet mer overveldende enn noen vakker menneskeskapt gjenstand kan romme.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet på PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn