Bølgene som revolusjonerte billedkunsten

Havets storhet har tiltrukket seg kunstnernes oppmerksomhet i mange hundre år. To av dem nøyde seg med én bølge - og revolusjonerte billedkunsten.

VERDSLIG: Gustave Courbet malte mange bølgemotiver gjennom vinteren 1869-70, tunge og mørke som jord, med en enkelt, skumtoppet bølge som fyller hele bildenes bredde. Denne versjonen henger i Nasjonalgalleriet i Edinburgh.
VERDSLIG: Gustave Courbet malte mange bølgemotiver gjennom vinteren 1869-70, tunge og mørke som jord, med en enkelt, skumtoppet bølge som fyller hele bildenes bredde. Denne versjonen henger i Nasjonalgalleriet i Edinburgh. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I dag tar vi bølgen.

Reklameplakater i byen kan fortelle at seinsommerens forventning på filmfronten er Norges første store katastrofefilm, «Bølgen» - et spenningsdrama om tsunamien som en gang skal dundre inn Geirangerfjorden, med premiere denne måneden.

Og det er noe magisk med store bølger. Særlig når man kan betrakte dem på betryggende avstand. Da er de fryktinngytende, men ikke umiddelbare trusler, som dermed kan gi en overveldende estetisk erfaring. For 1700-tallsfilosofene Edmund Burke og Immanuel Kant var for eksempel det opprørte havet noe som ansporet til opplevelsen av det sublime - noe større en vår forstand kan fatte; ødeleggende krefter som bærer en egen skjønnhet mer overveldende enn noen vakker menneskeskapt gjenstand kan romme.

Du kan nå betale med

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer