Bølger og potetskrell

Enkelte mener verdenslitteraturen grovt kan skilles i to temaer -   to motiver som ofte stilles opp mot hverandre og utgjør spenningen i ett og samme verk. Det ene handler om å være bofast, knyttet til et hjem, ei bygd, et sted, et land -   og bli der. Det andre handler om oppbrudd, reiser, bevegelse, utforskning, eventyr -   om å være på vandring.

PÅ DISSE SIDENE handler det om litteratur knyttet til sjøen som ferdselsåre: Bøker som på forskjellig vis er knyttet til seiling. Ei bok med variasjoner over Jules Verne, mannen som gjorde ubåten til et litterært objekt -   både som teknisk vidunder og som litterær metafor. Den tegnede helten Corto Maltese er i utgangspunktet en sjømann fra Malta, en stoisk og handlekraftig verdensmann. Og endelig Yngvar Holms flotte bok om Amerikabåtene -   ei bok sammensatt av et helt sett av fortellinger knyttet til dette fantasieggende fenomenet i norsk skipsfart.

SJØMANNEN ER en tradisjonell helt i litteraturen. Odyssevs, Sinbad, Jonas, Ishmael, Lord Jim, Espen Arnakke. Sjømannen har mange navn og har opplevd de mest selsomme ting på sine reiser verden rundt. Fra B. Travens «Dødsseileren» til Jens Bjørneboes «Haiene», fra Nordhoff & Halls «Mytteriet på Bounty» til Trygve Anderssens «Dagbok fra en sjøreise» -   havet er skildret i all slags belysning, både som truende og lokkende, som en velsignelse og som helvete.

HVA MED AMERIKA båtene? Har de sin plass i skjønnlitteraturen. Ja, faktisk, men du skal lete dypt og lenge for å finne den. Men hvis du finner Bobben Hagerups bok «Trommeslageren» (Brann Forlag, 1946) er det verdt strevet. En lystig bok om ei gruppe jazzmusikeres eventyr i Europa, men også som mannskap på en båt Hagerup kaller «Amerikafjord» til New York. Gruppa ble hyret til å spille om kvelden, men for å få lov til det, måtte de bruke dagen på å servere, re opp lugarer og skrelle poteter. Slik er jazzmusikerens skjebne -   man lever ikke av musikk alene. Som Hagerup uttrykker det: «Store poteter, små poteter, svarte poteter og røde poteter, skrukkete poteter og glatte poteter, råtne poteter og friske poteter, og alle hadde den motbydelige innstilling at de lå der og ventet på å bli skrellet.»