Bolig, kjære bolig

Lav innsats og høy gevinst er historie i norsk boliglotto. Skal vinnerne også seire over boligpolitikken?

LOTTERI: Boliglotteriet har blitt Norges største pengespill, skriver spaltist Karianne Bjellås Gilje.   Foto: Heiko Junge / SCANPIX
LOTTERI: Boliglotteriet har blitt Norges største pengespill, skriver spaltist Karianne Bjellås Gilje. Foto: Heiko Junge / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Jeg var tjueto, og på vei fra en venn i Waldemar Thranes gate. Svingte inn en sidegate jeg aldri hadde gått før. En falmet lapp på en smijernsport fanget oppmerksomheten: «Visning: Romslig toroms til salgs». Å kjøpe leilighet virket fjernt for en som levde på studielån og ekstrajobb, men visning hadde jeg aldri vært på. Stemmen i porttelefonen fortalte at den var avsluttet. For to uker siden. Ingen interessenter, ingen bud. Ville jeg komme inn?

Boligstylister var ikke oppfunnet for tjue år siden. Tross stanken fra doen i oppgangen og gule render i dusjkabinettet på kjøkkenet: Leiligheten hadde sjarm. Kjæresten var enig i at to studenter kunne klare betjene et lån på det meste av kjøpesummen, 255 000 kroner. Til unge lesere: Nei, jeg har ikke glemt en null. Husk at vi snakker om forrige årtusen.

Pantobligasjonen fra postsparebanken skulle vise seg å være en vinnerkupong i norsk boliglotto. Et spill jeg tilfeldig dumpet borti og egentlig misliker. Men ærlig talt - som også har gitt noen oppturer fra signering av den første kjøpekontrakten i mars 1992.

Liknende bolighistorier finner du i hvert sameie og borettslag. Åtte av ti nordmenn eier egen bolig, de fleste av oss riktignok sammen med banken. At vi er et land av selveiere forklarer ikke alene den defensive boligpolitikken de siste to-tre tiårene. Men det er ikke langt unna. Selv nyanserte forskere mener «det er god dekning for å hevde at den store politiske diskusjonen om eierlinjas fordeler og ulemper har glimret med sitt fravær de siste førti årene» (Jardar Sørvoll: NOVA-rapport 16/2011 «Norsk boligpolitikk i forandring 1970- 2010»).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer