AKTIV POLITIKK: Skal vi ta vare på det norske selveierdemokratiet også i fremtiden, er vi avhengig av at vi fortsetter den aktive boligpolitikken, skriver artikkelforfatteren. Foto: Andreas Lekang
AKTIV POLITIKK: Skal vi ta vare på det norske selveierdemokratiet også i fremtiden, er vi avhengig av at vi fortsetter den aktive boligpolitikken, skriver artikkelforfatteren. Foto: Andreas LekangVis mer

Boligpolitikk:

Boligeventyret fortsetter

Det norske boligeventyret er ikke over. Men Dagbladet har rett i at det trengs et taktskifte i den sosiale boligpolitikken.

Meninger

Dagbladet skriver på lederplass 24. april at boligdrømmen har fått en ulykkelig slutt. Eventyret er ikke over. Men det trengs et taktskifte i den sosiale boligpolitikken.

Det norske boligmarkedet er unikt. Hele åtte av ti bor i en bolig som eies av husstanden selv. Over en av fire mellom 25 og 35 eier bolig selv. Vi har et sterkt selveierdemokrati.

Dette bidrar til gode bomiljø, verdiskaping og maktspredning. Men noe av det viktigste er at det gir den enkelte selvrespekt og holder tusenvis av familier ute av fattigdom.

Det norske selveierdemokratiet har ikke kommet av seg selv. Det er et resultat av en villet politikk. Skal vi ta vare på dette også i fremtiden, er vi avhengig av at vi fortsetter den aktive boligpolitikken:

  • Vi må fortsatt sørge for at norsk økonomi går godt sånn at folk har mulighet til å betjene eget boliglån.

  • Vi må fortsette å holde byggetakten av nye boliger høy, og fortsette å gjøre det raskere, enklere og billigere å bygge boliger. Arbeidet som er gjort for å kjøle ned boligmarkedet i de store byene har vært viktig for å sikre at folk fortsatt eier sin egen bolig.

Selv om den norske boligmodellen i all hovedsak fungerer har vi noen utfordringer. For varige lavinntektsfamilier, innvandrere og vanskeligstilte kan det være vanskelig å kjøpe seg sin egen bolig.

Når det varsles at andelen mennesker med lav inntekt som eier sin egen bolig faller, må vi følge nøye med.

Det bør og skal være et mål at færrest mulig skal ha behov for overføringer fra det offentlige for å kjøpe eller skaffe seg en god bolig. Det viktigste er å sette folk selv i stand til å kjøpe seg sin egen bolig om de ønsker det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig må vi ta inn over oss at dette ikke er overkommelig for alle.

For aleneforsørgeren med en årslønn på 300 000 kroner kan det være umulig uten at man kan få hjelp hjemmefra eller får arv.

For innvandreren som kommer til Norge med arbeidslyst, men med to tomme hender, kan det være vanskelig å spare nok egenkapital.

Derfor har Høyre i regjering sørget for at langt flere får fullfinansiert boliglånet sitt fra Husbanken, der de rødgrønne prioriterte nyutdannede uten egenkapital.

Det viktigste tiltaket nå er å få enda flere til å gå fra å leie til å eie. Leie-til-eie-prosjekter kan innrettes på ulike måter. Husbanken bistår kommunene og husholdningen, og de inngår en avtale hvor du etter en avtalt leieperiode kan kjøpe boligen til avtalt pris.

Kommunene har verktøyene de trenger for å hjelpe enda flere. Kommunene kan ikke lenger bare sitte å se på. Nå må kommunene ta i bruk de verktøyene de kan for å hjelpe vanskeligstilte med å kjøpe sin egen bolig.

Vi ser at flere Ap-styrte kommuner henger etter på slike leie-til-eie-prosjekter.

For eksempel dersom Ap-styrte Trondheim hadde vært like gode som Høyre-styrte Drammen på leie-til-eie-prosjekter, kunne dobbelt så mange eid sin egen bolig.

Eventyret om å eie sin egen bolig lever i beste velgående og det boligmarkedet fungerer i det store og hele godt. Nå er det på tide at norske kommuner kjenner sin besøkelsestid og sørger for et taktskifte. Det har noe å si for dem som trenger det mest.