På 2000-tallet opplevde Irland en av tidenes største boligbobler. Nå er vi selv inne i vår egen boligboom, med utsikter til prisvekst helt til 2020. Da må vi spørre: hvordan skiller vår boligboom seg fra irenes? Det finnes dessverre mange likheter. Deres erfaringer viser at vi må tørre å bruke andre virkemidler enn kun boligbygging om vi virkelig vil dempe prisveksten i boligmarkedet.

Irske realboligpriser tredoblet seg mellom 1995 og toppåret 2007. Under «the property craze» var stemningen euforisk, og storparten av samfunnet hadde troen på en prisvekst inn i det uendelige. Irenes statsminister Bertie Ahern uttalte hånlig om de som ikke trodde prisfesten ville fortsette: «Sitting on the sidelines, cribbing and moaning is a lost opportunity. I don’t know how people who engage in that don’t commit suicide».

Bak den overoptimistiske stemningen lå alvorlige problemer, knyttet til økende gjeld og stadig mer risikable utlån. Irske banker, husstander og eiendomsutviklere økte sin gjeldsgrad enormt i perioden. De irske bankene tok svært stor risiko i oppgangsfasen, og var særlig eksponerte for boligmarkedet og internasjonale lånemarkeder. Risikoen ble plutselig tydelig i 2007-2008, etter at boligmarkedet begynte å falle, og internasjonale lånemarkeder tørket inn. Det endte i en av etterkrigstidens dyreste bankkriser, og en hel nasjon i dyp gjeld.