Boligfesten varer ikke evig

Irlands boligboom ble til en boble som veltet hele økonomien da den sprakk. Kan det samme skje med den norske boligboomen?

GJELDSTYNGET: I dag er norske husholdninger av de mest forgjeldete i alle OECD-land. Både IMF og kredittvurderingsbyrået Moodys har indikert at norske banker er svært utsatte for en nedgang i boligmarkedet, skriver artikkelforfatterne. 
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
GJELDSTYNGET: I dag er norske husholdninger av de mest forgjeldete i alle OECD-land. Både IMF og kredittvurderingsbyrået Moodys har indikert at norske banker er svært utsatte for en nedgang i boligmarkedet, skriver artikkelforfatterne. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

På 2000-tallet opplevde Irland en av tidenes største boligbobler. Nå er vi selv inne i vår egen boligboom, med utsikter til prisvekst helt til 2020. Da må vi spørre: hvordan skiller vår boligboom seg fra irenes? Det finnes dessverre mange likheter. Deres erfaringer viser at vi må tørre å bruke andre virkemidler enn kun boligbygging om vi virkelig vil dempe prisveksten i boligmarkedet.

Irske realboligpriser tredoblet seg mellom 1995 og toppåret 2007. Under «the property craze» var stemningen euforisk, og storparten av samfunnet hadde troen på en prisvekst inn i det uendelige. Irenes statsminister Bertie Ahern uttalte hånlig om de som ikke trodde prisfesten ville fortsette: «Sitting on the sidelines, cribbing and moaning is a lost opportunity. I don’t know how people who engage in that don’t commit suicide».

Bak den overoptimistiske stemningen lå alvorlige problemer, knyttet til økende gjeld og stadig mer risikable utlån. Irske banker, husstander og eiendomsutviklere økte sin gjeldsgrad enormt i perioden. De irske bankene tok svært stor risiko i oppgangsfasen, og var særlig eksponerte for boligmarkedet og internasjonale lånemarkeder. Risikoen ble plutselig tydelig i 2007-2008, etter at boligmarkedet begynte å falle, og internasjonale lånemarkeder tørket inn. Det endte i en av etterkrigstidens dyreste bankkriser, og en hel nasjon i dyp gjeld.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer