DUKET: Så lenge man ensidig holder på «eierlinjen» som bærebjelke i boligpolitikken og overlater alt til markedskreftene er det duket for kollaps, skriver Arild Holt-Jensen. 
Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
DUKET: Så lenge man ensidig holder på «eierlinjen» som bærebjelke i boligpolitikken og overlater alt til markedskreftene er det duket for kollaps, skriver Arild Holt-Jensen. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Boligfestens kollaps

Klikk for ingress.

Irlands boligboom førte til sammenbrudd, det samme kan skje i Norge, hevder Solberg og Boye i Dagbladet 13. desember Den sterke prisøkningen på boliger som preger de store byene er en boble som vil briste og skape sammenbrudd for unge som har lånt opp til mønet. Solberg og Boye påpeker at vi trenger strengere bankregulering, fjerning av skattesubsidier og innføring av eiendomsskatt. Dette er nødvendige tiltak, men samtidig politisk urealistiske med vår, i internasjonal sammenheng, ekstremt høye selveierandel. Vi vil ha problemer med å bygge oss ut av boligboomen så lenge alle skal eie.

Men det er ikke tvil om at det er betydelig underdekning i boligbyggingen i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim kommuner i forhold til antatt befolkningsvekst. Unge toinntektsfamilier, den økende andel eldre 65+, studenter og arbeidsinnvandrere fra resten av Europa vil etterspørre leiligheter sentralt i byområdet. Det er lite realistisk å få mange av disse til å flytte ut av trengselen til omegnskommuner selv om kommunikasjonene bedres.

Følg oss på Twitter

Så lenge en ensidig holder på «eierlinjen» som bærebjelke i boligpolitikken og overlater alt til markedskreftene er det duket for kollaps. Faktum er at ikke alle kan bli eiere i de store byene; og det er også mange som ikke ønsker å bli det. Arbeidsinnvandrere fra Sverige, Polen og andre EU-land trenger i første omgang leie uten å bli flådd av useriøse huseiere. Innvandrere som sikter mot permanent opphold kan ha eierbolig som mål, men får finansieringsproblemer selv med startlån. Studenter søker leiemarkedet, men det er altfor få studentboliger. Alternativet er dyre boliger i kollektiver som gir en lite ønsket «hyblifisering» av sentrale boligstrøk.

Arild Holt-Jensen

Professor emeritus i geografi Institutt for geografi, Universitetet i Bergen
Arild Holt-Jensen Professor emeritus i geografi Institutt for geografi, Universitetet i Bergen Vis mer

Vi trenger betydelig flere studentboliger og ikke-kommersielle boliger for vanlige leietakere i de store byene slik at leieprisene i det private markedet dempes. Boligbyggelagene kan bygge ikke-kommersielle leieboliger for vanlige leietakere dersom rammebetingelsene i form av kommunal planlegging, tilrettelegging av tomteland og Husbanklån blir lagt opp for dette. Det ideelle ville være innslag av leieboliger uten innskudd i vanlige borettslag med andelsboliger. Dette vil være nokså likt det danske systemet med «allmenne boliger» som dekker 20 prosent av boligmarkedet i Danmark. En økende andel av slike ikke-kommersielle leieboliger vil, sammen med økt verdisetting av sekundærboliger, dempe den private markedsleien og spekulative kjøp.