MINDRE RISIKO: Både andelen nye lån med høy belåningsgrad og lån som medførte svært høy gjeldsgrad er betydelig redusert siden den nye boliglånsforskriften ble iverksatt. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet
MINDRE RISIKO: Både andelen nye lån med høy belåningsgrad og lån som medførte svært høy gjeldsgrad er betydelig redusert siden den nye boliglånsforskriften ble iverksatt. Foto: Andreas Lekang / DagbladetVis mer

Boligmarkedet:

Boliglånsforskriften må få fortsette å virke

Situasjonen i boligmarkedet er usikker, men udramatisk.

Meninger

Boligprisene har blitt et tema av evig interesse og oppmerksomhet, rundt myndighetens møtebord og norske familiers middagsbord. Oppmerksomheten stjal de også i går, da Finanstilsynet la fram den seineste utgaven av Finansielt utsyn, deres vurdering av det finansielle systemet framover.

Både boligprisene og utsiktene framover ble viet godt med tid. Men det er likevel liten grunn til bekymring, skal vi tro Finanstilsynet.

Prisfallet vi har sett det siste halvåret omtalte Finanstilsyns-direktør Morten Baltzersen som «ikke dramatisk», og en naturlig avkjøling etter en overoppheting. Dessuten er prisnivået fortsatt høyt, ikke minst målt mot nordmenns disponible inntekt.

Det som i går stjal overskriftene var varselet om at vi står foran det som kan være en lengre periode med fallende boligpriser. Flere faktorer peker mot det som kan være et langvarig prisfall, eventuelt en stabilisering av prisene. Særlig gjelder det endret psykologi og lavere befolkningsvekst, og det at prisnivået fortsatt er høyt, etter lang tids sterk vekst.

Samtidig er det andre krefter som trolig vil dra motsatt vei. Utsiktene for reallønnsvekst og fortsatt lave renter framover taler for at prisene vil kunne begynne å stige igjen. Mest av alt framstår utsiktene for boligprisveksten framover nå som usikre.

Det som derimot er sikkert, er at det siste halvårets prisfall blant annet kan tilskrives innstrammingen av boliglånsforskriften Finansdepartementet gjennomførte med virkning fra og med 1. januar i år.

Finanstilsynet boligmarkedsundersøkelse, som ble lagt fram som del av rapporten i går, tyder også på dette. Både andelen nye lån med høy belåningsgrad og lån som medførte svært høy gjeldsgrad er betydelig redusert siden i fjor.

Etter planen skal den nye boliglånsforskriften virke i sju måneder til. På grunn av boligprisfallet har flere tatt til orde for at forskriften bør justeres eller fjernes allerede før den tid. Men at innstrammingen av boliglånsforskriftene har hatt effekt, bør ikke være et argument for å avvikle dem tidligere enn planlagt. I hvert fall ikke så lenge vi ikke ser en dramatisk situasjon i boligmarkedet.

Forventningene til at den nye forskriften skulle virke over tid, ikke bare for en kort periode, har vært blant nøklene til at den har fungert så godt som den har. Å svekke den troverdigheten unødig vil være lite klokt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook