Debatt: Boligpolitikk

Boligpolitikk for innbyggere, ikke for utbyggere!

Stadig flere betaler så mye i husleie til noen andre at drømmen om å kjøpe egen bolig aldri kan lykkes.

SOSIAL BOLIGBYGGING: Norge må følge etter land som Danmark, Tyskland, Nederland og England. Der er lovverket slik at man kan nekte utbyggere å bygge hvis de ikke inkluderer rimelige boliger og har prosjekter med en sosial profil, skriver innsenderne. Foto: Ihne Pedersen/Rødt
SOSIAL BOLIGBYGGING: Norge må følge etter land som Danmark, Tyskland, Nederland og England. Der er lovverket slik at man kan nekte utbyggere å bygge hvis de ikke inkluderer rimelige boliger og har prosjekter med en sosial profil, skriver innsenderne. Foto: Ihne Pedersen/RødtVis mer
Meninger

Til glede for dem som bruker bolig som spekulasjonsobjekt har boligprisene i Oslo vokst med hele 200 prosent de siste 15 åra.

Men de fleste av oss ser hvordan boliglånet spiser opp lønna. Stadig flere betaler så mye i husleie til noen andre at drømmen om å kjøpe egen bolig aldri kan lykkes. Derfor har det også blitt mer diskusjon om tiltak som gjør at folk med vanlige inntekter kan få seg en anstendig bolig.

Etter flere tydelige boligpolitiske vedtak om ikke-kommersielle boliger i Oslo de siste åra ble byrådet sin boligpolitiske sak i vår, skuffende lesing. Noen få pilotprosjekter uten oppstartsdato og ingen andre tiltak, betyr at fire år med venstresideflertall i Oslo ikke gir noen forbedring for vanlige folk på boligmarkedet. Det er altfor dårlig!

AP, SV og MDG sine pilotprosjekter skal hjelpe folk inn i en markedsdrevet boligsektor på markedets premisser. I praksis betyr det at disse løsningene vil skape nye problemer for framtidige boligsøkere.

Vi vil at boligpolitikken skal være et verktøy mot Forskjells-Norge. Rettferdig boligpolitikk krever et alternativ til det kommersielle boligmarkedet med skyhøye markedspriser, uansett om man leier eller eier.

Derfor stiller Rødt i Oslo og på Stortinget forslag om en tredje boligsektor med ikke-kommersielle boliger. Den skal bestå av borettslagsleiligheter som eies på samme vis som i dagens borettslag, og som inngår i mangfoldige bomiljøer. Både priser og omsetning holdes under kontroll, slik at vanlige lønnstakere kan få boliger å bo i og bokostnader å leve med, uten svart handel og «penger under bordet».

Prisene må være betraktelig lavere enn dagens markedspris. I mange prosjekter i Oslo-området går nå boliger for 100.000 og mer per kvadratmeter. Med dagens lønns- og prisnivåer burde det være mulig for førstegangskjøpere å kjøpe boliger til rundt 40.000 kroner per kvadratmeter, omtrent det samme som byggekostnadene.

De som eier en slik bolig skal kunne bo der så lenge de vil, men når de skal selge, følger prisveksten konsumprisindeksen, ikke markedsutviklingen. Det gjør at subsidiene blir igjen i boligen, og gjør det mulig å for flere å skaffe seg en bolig.

Husbanken bør betale noe, men det bør også utbyggere og tomteeiere. Det er mye penger å hente på å være i eiendomsbransjen siden prisene ofte er over det dobbelte av byggekostnadene.

Rødt mener at det er på høy tid at Norge følger etter land som Danmark, Tyskland, Nederland og England. I disse landene er lovverket slik at man kan nekte utbyggere å bygge ut hvis de ikke inkluderer rimelige boliger og har prosjekter med en sosial profil.

Høyresidas løsninger har altfor lenge vært rigget for dem som ser bolig som et spekulasjonsobjekt. Men for folk flest er boligen et hjem, ikke et investeringsobjekt. Det er på høy tid med boligpolitikk for innbyggerne, ikke utbyggerne.