DEBATT

Boliger og gjenbruk

Boligpolitikk i et grønt skifte

Gjenbruksbølgen åpnet øynene våre for potensialet i brukte klær og møbler. Så hva med økt bevissthet om potensialet i brukte boliger? Vi trenger en politikk som oppmuntrer til grønne investeringer i eksisterende bygg.

BÆREKRAFT: Spørsmålet er om vi ser det framtidsrettede bærekraftspotensialet i eksisterende boliger, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
BÆREKRAFT: Spørsmålet er om vi ser det framtidsrettede bærekraftspotensialet i eksisterende boliger, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi trenger flere nye boliger, særlig i pressområdene der prisene er blitt for høye for mange førstegangsetablerere. Men de fleste bor, og vil fortsatt bo, i boliger som er bygget for flere tiår siden. På hvilken måte kan vi løfte de eksisterende boligene til å bli en bidragsyter i det grønne skiftet?

Regjeringen har tatt et lite, men likevel svært viktig grep. De har plassert ansvaret for å koordinere regjeringens arbeid med FNs bærekraftsmål hos «boligministeren», kommunal- og moderniseringsminister Nicolai Astrup.

En tredjedel av oss bor i blokker og rekkehus organisert som borettslag eller sameier som vi i norsk tradisjon heldigvis eier selv. Her sørger beboerne for nødvendig vedlikehold slik at bostandard og boligverdier vedlikeholdes.

Men skal rehabiliteringen også bidra til utslippsreduksjoner må byggene gjøres langt mer energieffektive.

Boligselskapene har i sin egenart og historie, et bærekraftig fortrinn. Spørsmålet er om vi ser det framtidsrettede bærekraftspotensialet i eksisterende boliger? Fra et miljøperspektiv betyr det mer enn fornuftig etterisolering. For eksempel lokal energi­produksjon basert på solceller, og bedre utbygde systemer for lading av elbiler. Mens etterinnstallering av heis vil gjøre gamle blokker mer tilgjengelige for eldrebølgen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer