OSLO  20110125.
Finansminister Sigbjørn Johnsen fikk tirsdag formiddag overlevert finanskriseutvalgets utredning for å være bedre rustet mot finanskriser. Her sammen med utvalgets leder, Jon M. Hippe.
Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
OSLO 20110125. Finansminister Sigbjørn Johnsen fikk tirsdag formiddag overlevert finanskriseutvalgets utredning for å være bedre rustet mot finanskriser. Her sammen med utvalgets leder, Jon M. Hippe. Foto: Sara Johannessen / SCANPIXVis mer

Boligskatt skutt ned

Utvalg og sentralbanksjefer slynger stadig vekk ut leirduer med forslag om økt boligbeskatning. Og finansministere skyter dem stadig vekk ned, skriver Stein Aabø.

Finanskrisa ga oss alle en støkk. Det er ikke rart regjeringen satte ned et tungt utvalg som skulle finne ut hva vi kan gjøre for å takle neste krise. Og når rapporten nå foreligger, to og et halvt år etter krisas start, og halvannet år etter oppnevningen av utvalget, går Norge atter på skinner. Det bærer også årets første offentlige utredning «NOU: 2011:1» preg av.

Finanskriseutvalgets innstilling, som i går ble overlevert til finansminister Sigbjørn Johnsen, kan grovt deles i to. Den er a) en beskrivelse av hvorfor Norge kom seg relativt uskadet fra sjokket som ennå holder et jerngrep på verdensøkonomien. Og b) en liste over hvilke tiltak norske myndigheter bør og kan iverksette for å trygge oss mot vaklende banker, arbeidsledighet og boligkrakk i framtida. Norge klarte seg, ifølge utvalgsleder Jon M. Hippe, bra på grunn av flaks, forsiktighet og flinkhet.

Flaks, fordi norske bedrifter i liten grad produserte slike varer som opplevde den største etterspørselssvikten internasjonalt. Olje, som vi har masse av, gikk som varmt hvetebrød. At Norge har en svær offentlig sektor har også vært en lykkelig omstendighet. En tredjedel av arbeidsstyrken jobber der. Dessuten har de fleste låntakere i Norge flytende rente. Da sentralbankene verden rundt senket rentenivået dramatisk, for å dempe virkningene av finanskrisa, fikk norske husholdninger overraskende mye penger mellom hendene. Det ble lettere å betjene lån og folk kunne bruke sparte renter på varer og tjenester i Norge og på den måten holde mange hjul i gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsiktighet. Norge hadde brent seg kraftig på bankkrisa i 1991. Den ble et lærestykke for så vel finansminister Johnsen (den gang som nå) som for bankene. Lærdommene kan ha bidratt til at norske banker var litt mer forsiktige i forkant av finanskrisa enn banker i andre land. Men myndighetenes krav til finansinstitusjonene var også strengere her enn ute på grunn av disse erfaringene. Bankkrisa i 1991 var på mange måter nasjonal. Finanssektoren i Norge er dessuten relativt liten. Den var ikke som på Island og i Irland, uforholdsmessig stor i forhold til andre sektorer.

Flinkhet. Norske myndigheter gjorde de riktige tingene da krisa traff Norge. Regjeringen og Norges Bank ga kraftige stimulanser som virket effektivt. Bankene, hvis blodårer var frosset til is, ble tint opp og fikk blodsirkulasjonen i gang igjen. Byggefirmaene, som var i ferd med å si opp sine arbeidere, fikk etter en stund store, kompenserende oppgaver fra kommunene.

Framover: Selv om det meste har gått bra, er det utfordringer framover. Finanskriser er ikke lenger nasjonale, men globale. Hvordan vi enn skjøtter oss, vil vi kunne rammes av kriser som oppstår i andre land. Da gjelder det å holde grunnmuren i orden, som Sigbjørn Johnsen sa det i går. Ett av tiltakene utvalget foreslår er å bringe boligbeskatningen mer på nivå med beskatningen i andre sektorer. Det er bred enighet blant økonomer om at bolig og fast eiendom er for lavt beskattet i Norge. Boligsektoren er dessuten en av de viktigste krisedriverne i økonomien. Fordi det er mye å tjene på å investere i bolig i forhold til andre investeringsobjekter, blir det lett prisbobler som før eller siden sprekker. Og når de sprekker, får det store ringvirkninger for hele økonomien. Finanskrisa ble som kjent utløst av økende mislighold av boliglån i USA. Først sviktet lånekundene, så sviktet bankene, og så måtte politikerne overta styringen av markedet.

Forgjeves: Selv om økonomer stadig minner om boligsektorens betydning for finansiell stabilitet, vil ikke politikerne høre på dem. De vet at de taper valg hvis de tukler for mye med skattleggingen av boliger. I hvert fall skjøt Sigbjørn Johnsen ned dette forslaget med en gang i går: «Vi har ingen planer om å gå langt i den retningen.» Skal regjeringen gjøre noe med boligbeskatningen, må det gjøres så listig at folk flest ikke oppdager det.

Finanssektorens friske frynsegoder, derimot, er det lettere for sosialdemokrater å ta tak i. Hippe-utvalget ville i utgangspunktet ilegge finansinstitusjoner en slags merverdiavgift. Men siden det er vanskelig å vite hva en slik «moms» skal beregnes av, foreslår utvalget i stedet en «aktivitetsskatt» på finansinstitusjonenes overskudd og høye lønnsutbetalinger.

Foreløpig har ikke Johnsen avvist dette.