Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Bolivia uten Evo

Med opptøyer i gatene, sju drepte hittil, og helt uten legitime politiske ledere etter militær inngripen lever bolivianerne i frykt og uvisse, skriver Einar Hagvaag.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Kommentar

Etter nesten fjorten års styre er det rart å tenke seg Bolivia uten Evo Morales som president. Den første presidenten fra Bolivias urfolk i historien etter europeernes erobring har satt et sterkt preg på landet. Fram til 1980-tallet satte Bolivia verdensrekord i antall militære statskupp og fortsatte med forvirrende skifter av presidenter og politikk, inntil Evo Morales ble valgt i desember 2005 og ga bolivianerne en til da ukjent ro og fred i hverdagen. Det fattige landet har under ham opplevd jamn økonomisk vekst, han har halvert fattigdommen og han har temmet den tidligere ofte vanvittige inflasjonen. Det har vokst fram en middelklasse blant urfolkene, og urfolkene har fått en verdighet og sjøltillit som de ikke har hatt etter Inka-rikets fall.

Evo Morales ble et ikon for urfolkene i hele Latin-Amerika.

Nå er Evo Morales og visepresident Álvaro García Linero i Mexico, hvor de har fått politisk asyl. Mexicos president, Andrés Manuel López Obrador, sendte et militært fly for å hente dem og fikk dem til Mexico etter en masse diplomatiske vansker med flere regjeringer i Sør-Amerika.

GÅR AV: Bolivias venstreorienterte president Evo Morales trekker seg. Det melder han selv på boliviansk TV søndag. Video: CNN, AP og Privat - Klipp: Per Ervland / Dagbladet TV Vis mer

Når både president og visepresident har gått av skulle først presidenten i Senatet eller så presidenten i Deputertkammeret overta som statssjef, ifølge Grunnloven. Men også disse har gått av. Andre visepresident i Senatet, Jeanine Añez, som tilhører opposisjonen, er valgt til midlertidig president, men parlamentet var ikke vedtaksført fordi de folkevalgte fra partiet til Morales, Bevegelsen for Sosialisme (MAS), som har flertall i begge kamre, lot være å møte.

Bolivia er i et farlig maktvakuum, med fortsatt uro i gatene. Sju mennesker er hittil drept under opptøyene. Den egentlige makta ser ut til å ligge i hendene på de militære under general Williams Kaliman.

Maktskiftet minner sterkt om statskupp. Tilhengere av opposisjonen skapte uro i gatene, deler av politiet gjorde opprør og sluttet seg til motstanderne av Morales og general Kaliman gikk ut i fjernsyn med et «forslag» til Morales om å gå av, et tilbud presidenten neppe kunne avvise.

Morales ble gjenvalgt som president i 2009 og 2014, med støtte ikke bare fra urfolkene og landsbygda, men også fra mestisene i de store byene. Så i 2016 tapte han knapt i folkeavstemninga om å endre Grunnloven for å tillate ham å stille til gjenvalg. Fra da av falmet ikonet Evo. Han brøt med urfolkenes verdier som tilsier maktskifter, påpeker forskere.

Morales fikk likevel domstolene med på å kunne stille til valg igjen 20. oktober. Der vant han over opposisjonens Carlos Mesa i første valgomgang. Men det er strid om han vant nok til å unngå andre valgomgang. Observatørene fra Organisasjonen for Amerikanske Stater (OEA) fant store uregelmessigheter under opptelling.

Morales ga etter for ny valgomgang, men opposisjonen i gatene skjerpet kravene: Morales måtte gå av og nytt valg holdes. Politiet og de militære fikk oppfordringer om å stille seg på «folkets side». Men folket er delt, og tilhengere av Morales hadde også inntatt gatene.

Lederen for den ytterliggående delen av opposisjonen er Luis Fernando Camacho fra landets rikeste by, Santa Cruz i lavlandet i øst mot Amazona, som alltid har vært et arnested for motstand mot Morales. Han liker å framstå som viril og opptrer med Bibelen i hånda. Han vil «gi regjeringspalasset i La Paz tilbake til gud», sier han. Morales har nemlig brukt religiøse ledere fra urfolkene under enkelte seremonier. Ganske grovt sagt er det høyresida, næringslivet og hvite europeere i lavlandet rundt Santa Cruz som står mot venstresida, den andinske høysletta rundt La Paz og El Alto, dalene, landsbygda, bøndene og urfolkene. Morales kom inn i politikken som lederen for coca-bøndene og urfolkene. Han er fra aymara-folket.

Politisk har Morales vært flertydig. Han har spilt på lag med presidentene Hugo Chávez i Venezuela og Luiz Inácio «Lula» da Silva i Brasil, men hans sosialisme har vært heimestrikka boliviansk med markedsøkonomi. Han har holdt statsbudsjettet i sunn balanse med inntektene fra å utvinne råstoffer som han brukte til sosiale tiltak. Han er en stor forsvarer av Pacha Mama (Moder Jord) og naturen, men kom i strid med urfolket i et fredet område i urskogen da han ville bygge motorvei der.

Evo Morales klarte å samle et sterkt oppdelt land av 36 nasjoner. Men han har ikke oppdratt noen politiske arvtakere. Hvor går Bolivia uten Evo? Det er helt i det uvisse. Men enkelte politiske iakttakere utelukker ikke at verdens eldste profesjonelle fotballspiller, han er 60 år, kommer tilbake, noe han har lovt fra Mexico.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media