Bomb Det hvite hus

I Red Alert 2 kan du bombe Eiffeltårnet, Frihetsgudinnen og Det hvite hus. Les Dagbladet.nos anmeldelse av spillet.

Det er ikke bare muligheten til å sprenge kjente byggverk i lufta som gjør at Red Alert 2 får en sekser på terningen. Den gleden er bare en bonus. Men spillet er så smidig, spennende og utfordrende at det er en fryd å spille det. Red Alert 2 har en stor grad av variasjon, og er det klart beste spillet i Command & Conquer-serien.

En kjapp introduksjon:

Du er tilbake i den kalde krigen, og Russland går til angrep på USA. Når du spiller aleine, er du enten på USAs eller Sovjets side. Du får forskjellige oppdrag som må løses. Ta over baser, spreng båter, bomb Pentagon, stjel teknologi, ødelegg motstanderens atomreaktor... De første oppdragene er temmelig enkle.

Men seinere i spillet vil du garantert slå hodet mot veggen - til du jublende forstår hvordan oppgavene kan løses.

Strategi

Red Alert 2 er spennende når du spiller aleine. Men det er multi-spillermodusen vi har falt mest for. Du logger på nettet, treffer noen du vil ta livet av, og lager et spill sammen med dem (som oftest én mot én eller to mot to). Da må du bygge en sterk base med et godt forsvar, slik at fienden ikke greier å ødelegge hovedkvarteret ditt. Eller du kan bygge en kraftig angrepsstyrke med en gang, og gå til angrep før fienden har rukket å sikre basen sin.

Den mest utbredte strategien i multiplayer, kalles «tank rush». Du bygger en mengde tanks så raskt du kan, og går til angrep med én gang. Mange motstandere plundrer med å lage flybaser, anti-luftvernkanoner, marinebaser og andre flotte dingsbomser. Dermed må de også bygge flere kraftverk, for å skaffe strøm til alle. Det tar ofte altfor lang tid i multispiller - i hvert fall når ti-tjue tanks er på vei mot basen din.

Noen mener «tank rush» tar bort litt av moroa. Men krig er krig. Og hvis du er dyktig nok, greier du å bygge en base som stanser angrepet. Da er motstanderens base helt åpen. Rykk inn og jevn den med jorda.

Selvmordsbiler

I multispiller kan du velge mellom flere land. Hvert land har sine spesielle enheter. USA er mest populært blant nettspillerne, og er de eneste som har fallskjermsoldater. Men min lille favoritt er Libya. Det gir en spesiell følelse å sende ut fire-fem libyiske selvmordsbiler som er lastet med eksplosiver (Det går enda bedre hvis du bygger et «Iron Curtain» (jernteppe), men det får du prøve ut sjøl). Send dem mot målene du vil utrydde, og bang.

Da vi begynte spilltesten av Red Alert 2, var det største minuset at det ikke fantes noen europeisk server å spille på. Det er mye mer gøy å bombe en svenske enn å havne i et spill med tre koreanere som ikke vil snakke engelsk før de har laget hakkemat av deg. Men før denne anmeldelsen ble ferdig, hadde Westwood satt opp en europeisk server. Nå ligger svenskene dårlig an.

Lite nyskapende

Spillet er kanskje litt lite nyskapende. Flere har etterlyst en 3D-versjon. Det ville iallfall vært stilig om vi kunne markere en av figurene på laget, og sett kampen gjennom hans (eller hennes, Tanya er fremdeles tøffest) øyne. Men dette er likevel et komplett strategispill (med fare for å fornærme Starcraft-fansen).

En stor advarsel: Pass på telefonregninga. Timene løper altfor fort når du spiller Red Alert 2 over Internett. Hvis du ikke er forsiktig, får du ikke råd til oppfølgeren når den kommer.

Systemkrav:

C&C: Red Alert 2 CD,

Windows 95/98/2000/Me,

266 MHz Pentium II,

64 MB RAM,

2 MB video card,

4X CD-ROM drive,

DirectSound kompatibelt lydkort

Krav for multispiller:

450 MHz Pentium II,

128 MB RAM,

56K modem

Dette er spillets offisielle hjemmeside (Sjekk ut oppslagstavla - gode strategitips)

Her finner du en god FAQ, og en walkthru til single player-modus

Noen få tips