Bombastisk og unyansert

UTDANNING: Synspunktene til professor Kai Olsen om norske studenters innsats og kvalitet har fått store, mer eller mindre korrekte, oppslag i media. I media framstår Olsens synspunkter som bombastiske og unyanserte. Det blir vanskelig å kjenne seg igjen blant studentene på egen høgskole.Mine erfaringer er altså ikke at studenter generelt er late eller dumme. Heller ikke at universiteter og høgskoler er i ferd å bli ødelagt fordi de er «åpnet». Det har heller ikke skjedd noen forverring av studentenes innsats etter kvalitetsreformen. Noe helt annet er at utviklingen mot et masseutdanningssamfunn byr på utfordringer. I det bildet kan det være riktig å innføre opptakskrav i form av karaktergrenser på noen studier, slik som nå har skjedd i lærerutdanningen.

DET ER FLERE feil i den beskrivelsen som nå lanseres. Dagens gjennomsnittlige student er naturligvis verken lat eller dum. Det er heller ikke færre flinke studenter enn før. Kanskje er det flere? At det finnes enkelte late studenter, og late professorer og andre ansatte, er så selvfølgelig at det ikke fortjener noe avisoppslag. Det typiske er jo at det finnes så mange gode og flotte studenter! Det er de som danner standarden, og denne standarden må utnyttes til å motivere de umotiverte. Det er her utfordringene i dagens situasjon ligger. Hvordan kan vi by dagens studenter den studiesituasjonen de trenger for å realisere sitt potensial? Ved Høgskolen i Lillehammer er det inngått en avtale med studentene om at undervisningen går fra kl 8 mandag morgen til kl 16 fredag ettermiddag. Avtalen er et resultat av et initiativ fra studentene sjøl. Dette betyr ikke at alle studenter er flinke og ivrige. Men avtalen kan tolkes som om mange studenter mener at det er til beste for studiene at dette med forventet arbeidstid er presisert. Høgskolen arbeider i det hele for å være tydelig i sine krav til studentens innsats. I dette er samspillet med studenttillitsvalgte avgjørende

ET HOVEDINNTRYKK av hverdagen på Lillehammer campus er at studentene er engasjerte og arbeidsomme. Lesesaler, grupperom og kantine preges av aktivitet og samarbeid. Dette gir resultater. Gjennomstrømningen er god. Flertallet har normal studieprogresjon, og strykprosenten har holdt seg stabil rundt 7,5 prosent de siste åra. Det er regelmessig møter mellom høyskolens ledelse og studentenes tillitsvalgte. I møtene er studentene opptatt av læringsmiljø og læringstilbud. De krever flere lesesalsplasser, de ønsker utvidet åpningstid på bibliotek, de har stått på for å få bedre datatilgjengelighet. For å oppsummere: Dagens studenter er annerledes enn studentene på 1970-tallet. De er også mange flere. I disse momentene ligger det utfordringer av organisatorisk, pedagogisk og faglig karakter. Medias negative bilde av dagens studenter stemmer ikke. Ikke her på Lillehammer, antakelig heller ikke på en rekke andre studiesteder i landet.