Bomber og testosteron

Den russiske generalen Aleksandr Kodorof kjører intetanende mot Iran med atomvåpen i bagasjerommet, idet han mottar en telefon fra George Clooney, eh, Tom Devoe. «Hi, Alec,» sier George. Karslig type. Karslig film, også. En testosteronbombe.

Var det mulig for filmer å ha skjeggvekst, ville «Fredsmegleren» vært langt over den moteriktige tredagersgrensen - så råbarsk og bråkjekk er tonen i Mimi Leders actionthriller om våre venner amerikanernes heltemodige jakt på stjålne atomvåpen. Og du store all verden, bombene er i hendene på gale russere og enda galere serbere.

Det begynner med en atomeksplosjon i Uralfjellene. I USA er de som vanlig i årvåken beredskap, spesielt leder for våpensmuglergruppa, Julia Kelly (Nicole Kidman), og nevnte oberst Tom/George, som sammen finner ut at det dreier seg om en terrorhandling og tyveri av verste sorts bomber. Med en handlekraft utelukkende forbeholdt amerikanere skrides det til verket over en lav sko. «Let\'s rock,» som George sier det - pængpæng.

Og Nicole, da - snakk om sløsing med talent - der hun ytrer de bevingede ord om at hun slett ikke er redd for han som stakk av gårde med ti atomvåpen, bare han med det ene. Det er denne ene, mannen fra Sarajevo, det dreier seg om på slutten. Og så vi ikke antydning til skjeggvekst også hos Nicole, der hun skrek «Skyt! Skyt!»?

«Fredsmegleren» er selskapet Dreamworks\' første film. Bak står herrene Steven Spielberg, Jeffrey Katzenberg og David Geffen. La oss håpe de snart blir friske. Denne filmen er ikke bare støyende dum og dårlig spilt. Den er litt ekkel, også. Krigen i Bosnia er ille nok, om ikke Spielberg & co skal blande seg inn med patetiske kraftsalver. Men George er rågod med rattet.

LIV JØRGENSEN