Bombet i hjertet

Kunst kan være en nøkkel til å bygge seg opp under krig.

VAR 11. SEPTEMBER 2001, i sin ytterste konsekvens, en dag som brakte verden framover? Ga den oss menneskene både i øst og vest grunnleggende ny erfaring som lærte oss å gå nye og fredeligere veier? I disse dager da bombene smeller over Bagdad, kan svaret vanskelig bli noe annet enn nei. Alternativet til vold og krig synes å ha fått nok en kraftig smell. Det er som om statslederne og deres utenriksministere, forsvarsministere og tilhørende byråkrati slenger om seg med folkerett som om det var en lunken forrett. Sendt tilbake til kokken med beskjed om at den ikke var så fristende likevel. Samtidig går folk, de som ikke bestemmer, i demonstrasjonstog verden over. Noen går for langt, andre har hukommelse som varer fram til neste valg. Der det er valg, vel å merke.

I KJØLVANNET AV krig eller trøbbel kommer det svært ofte diskusjoner om den truende eller passende kunsten. NRKs uoffisielle liste over musikk som ikke skal spilles over eteren i disse dager, er på mange måter en gjenganger. Det hvite hus på Marienlyst har skapt debatt tidligere, både når de har vist skrukken til Harald Eia og når de ikke spilte låten som handlet om å dra til helvete, av Espen Beranek Holm. Det være krig eller fred.

I tider som dette, når bildene av brannskadde barn fra Bagdads sjukehus skaper en like sår følelse som vi husker at de mange fjernsynsreportasjene og avisartiklene fra nullpunktet i New York gjorde, når hjertet blir bombet, da er det greit med mentalt påfyll. For å huske at historien dessverre har en tendens til å gjenta seg.

TA ET DYPDYKK i boka som heter nettopp «Historien». Den italienske forfatteren Elsa Morante skrev romanen, som kom ut første gang rundt 1974. Fortellingen om Ida Ramundo, en halvt jødisk kvinne som blir voldtatt av en tysk soldat, bringer leseren tilbake til 2. verdenskrig. Den krigen vi skulle lære så mye av. Amerikaneren med tyske aner, Kurt Vonnegut jr., ga i 1969 ut «Slaktehus-5», der han lar sin hovedperson være blant dem som overlever bombingen av Dresden under den samme verdenskrig. Du finner den kanskje i bokhylla, til venstre for Wassmo hvis du er ordensmenneske .

Den som har anledning kan ta en tur til galleriet der Inger Sitter stiller ut. Der kan en rusle inn i stille rom og se kunstnerens presise abstrakte verk som nettopp har fått navnet 11. september. For øvrig kan bildet «Fahrenheit» av samme kunstner også være et apropos til hjerne og hjerte.

SLIK KAN LITTERATUR, bilder og musikk kanskje gi mening mens vi venter på at Saddam Hussein kommer ut av bunkersen med hendene over hodet.

Vi kan trenge noe å fylle tida med. Til det blir fred, før neste krig.