DYBDELÆRING: Vi har i for stor grad produsert sjekklister for hva elevene skal kunne. Nå skal vi rydde plass til faglig fordypning og dybdelæring. Elevene skal lære slik at det sitter, skriver kunnskapsministeren. <cutline_name>Foto: Thomas Brun / NTB scanpix </cutline_name>
DYBDELÆRING: Vi har i for stor grad produsert sjekklister for hva elevene skal kunne. Nå skal vi rydde plass til faglig fordypning og dybdelæring. Elevene skal lære slik at det sitter, skriver kunnskapsministeren. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix Vis mer

Norskfaget:

Bommer om fagfornyelsen

Fremtiden for norskfaget er enda ikke bestemt. Tvert imot står vi midt i debatten.

Meninger

Alle er enige om at læreplanene i skolen gaper over for mye. Derfor har vi startet arbeidet med å fornye skolens læreplaner slik at elevene skal få bedre tid til å lære det viktigste skikkelig.

Etter å ha lest Inger Merete Hobbelstad sin kommentar om fagfornyelsen, hvor hun uttrykker bekymring for norskfaget, er det behov for å presisere både hvorfor vi gjennomfører en fagfornyelse og hvordan vi gjør det.

Flere evalueringer har pekt på utfordringer ved skolen, og en av de viktigste er at læreplanene inneholder for mye. En av hovedårsakene til at vi trenger en fagfornyelse er at skolen har for mange kompetansemål. Vi har i for stor grad produsert sjekklister for hva elevene skal kunne. Nå skal vi rydde plass til faglig fordypning og dybdelæring. Elevene skal lære slik at det sitter.

Det betyr ikke at norskfaget skal skamferes, slik Hobbelstad skriver i sin kommentar.

I stortingsmelding nr. 28 (2015–2016) om «Fag – Fordypning – Forståelse», understreket departementet at «norskfaget er og skal være både et språkfag, og et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur- og samfunnsliv, og forberedes på deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser.»

Og videre: «som litteraturfag skal norsk bidra til at elevene får ta del i den litterære kulturarven. De litterære klassikerne tilbyr viktige perspektiver på hvordan samfunnet vi lever i har utviklet seg, og de kan være med på å bygge et fellesskap og bidra til en kulturell plattform.» Dette ligger selvsagt fast.

Hobbelstad gir inntrykk av at alt ved fremtidens norskfag nå er bestemt. Det stemmer ikke. Tvert imot står vi midt i debatten. Forslagene til kjerneelementer i fagene er laget av til sammen 100 lærere, pedagoger og andre fagfolk. De har sammen med Utdanningsdirektoratet kommet frem til forslag til det viktigste elevene skal lære.

Målet er at selve lærerplanene skal være ferdige høsten 2019 og tas i bruk i skolen i 2020. Frem til da er det viktig at fagfolk og andre interesserte deltar i debatten om fagfornyelsen, men uten å gi inntrykk av at avgjørelser allerede er tatt.

Jeg vil anbefale Hobbelstad og alle andre som er interessert til å komme med innspill i høringsrunden som nå pågår. Det er hele poenget – vi ønsker debatt og reaksjoner på forslagene slik at de kan bli enda bedre.

Men vi kan ikke fylle læreplanen med alt vi synes er fint. Vi må gi læreren rom til å være lærer, og eleven rom til å lære skikkelig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook