BLANDER: «Det som ser ut til å være sentralt for Lysbakken og Andersen, er et ønske om at utleieansatte skal ha fast ansettelse fordi det gir «økonomisk trygghet og forutsigbarhet». Det er å blande kortene,» skriver Stein Evju. Foto: Jacques Hvistendahl
BLANDER: «Det som ser ut til å være sentralt for Lysbakken og Andersen, er et ønske om at utleieansatte skal ha fast ansettelse fordi det gir «økonomisk trygghet og forutsigbarhet». Det er å blande kortene,» skriver Stein Evju. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Bommer om vikarer

Det er ikke treffende å snakke om vikarer i forbindelse med EU-direktivet. Diskusjonen angår ut- og innleie av arbeidstakere.

Audun Lysbakken og Karin Andersen vil at vikarer skal ha samme arbeidsvilkår som andre arbeidstakere (Dagbladet 22. desember). De spinner videre på en debatt de startet i Klassekampen, der har de fått svar av Einar Stueland. Hva de nå mener med at «vikarer» skal ha samme arbeidsvilkår som andre, er likevel ikke særlig klart.

Først og fremst er det ikke treffende å snakke om vikarer. Diskusjonen angår ut- og innleie av arbeidstakere. En utleid arbeidstaker kan være innleid som vikar for noen, men behøver ikke å være det. Dernest stiller bemanningsdirektivet opp et likebehandlingsprinsipp. En person som er innleid, skal ha de samme grunnleggende lønns- og arbeidsvilkår som om hun var blitt fast ansatt i innleiebedriften. Det gjelder uavhengig av hvilke vilkår vedkommende har med bemanningsforetaket.

Dette kan ikke være ukjent. Derfor må vel det de to sikter til, være arbeidsavtalen mellom utleiearbeidstakeren og bemanningsforetaket, altså at det er her utleiearbeidstakeren skal de samme arbeidsvilkår som andre arbeidstakere.

En fasett kan være at utleieansatte skal ha fast ansettelse i bemanningsforetaket, med mindre det er lovlig adgang til midlertidig ansettelse. Det er slik arbeidsmiljølovens regler er i dag. De følges ikke fullt ut i praksis, men det er et håndhevelsesproblem, det har intet med direktivet å gjøre. Det er heller ikke noen grunn til å tro at lovens regel om begrensninger i adgangen til midlertidig ansettelse vil bli berørt av direktivet.

Det som ser ut til å være sentralt for Lysbakken og Andersen, er et ønske om at utleieansatte skal ha fast ansettelse fordi det gir «økonomisk trygghet og forutsigbarhet». Det er å blande kortene. Helt siden liberaliseringen av arbeidsutleie i 2000 har vår norske lovgiver gitt aksept for at en utleiearbeidstaker kan være fast ansatt, men uten «garantilønn», det vil si. uten lønn mellom oppdrag. Det er selvsagt legitimt å ville det annerledes. Men vil bety å tvinge en arbeidsgiver til bestemte former for ansettelse og diktere lønnsvilkår. Det ligger langt fra «den norske modellen».

Slik lovgivning ville heller ikke rekke lengre enn til norske foretak. Vil man gjøre slike vilkår til et krav for innleie fra utenlandske bemanningsforetak, er det en restriksjon på tjenestefriheten, og en restriksjon som vanskelig kan rettferdiggjøres. Men her er det uten særlig betydning om Norge aksepterer bemanningsdirektivet. Vurderingen vil bli den samme på grunnlag av EØS-avtalen. Derfor er det heller ikke en eventuell tilslutning til direktivet som kan føre til at det «ikke [er] Stortinget som siste ordet om våre regler». Det følger allerede av EØS-avtalen.