Bommer på mål

Om god og ond fotball, om stygge og pene fotballspillere.

BOK: Fotball handler også om alt det rundt; om nasjonaliteter, om helter, om tilhørighet. Og spesielt i et VM. For Sandnes blir det tilhørighet til Korea, der hun ble født. Hun reiser dit for å skrive VM-bok og finner et land hun føler seg hjemme i og et lag å heie på. Det er den ene hovedtråden i boka, og om den kan man lite si. Det kan man derimot om den andre: Om framstillingen av selve mesterskapet.

For å røpe slutten: Brasil vinner 2- 0 over Tyskland, i det som faktisk er deres første møte i mesterskapshistorien. Eller som Sandnes skriver: Det gode vant over det onde. For det er på det nivået Sandnes har lagt seg. At hun holder teknikk og spilleglede over systemtro arbeidsmoral støtter man fullt ut. Undertegnede ønsket selv denne finalen, og med akkurat dette utfallet. Problemet blir argumentene hun bruker for å rettferdiggjøre sine fordommer.

Nå er VM-bøkene fra begynnelsen av slik anlagt, at de fremmer det personlige synet på kamper og hendelser. Sandnes må finne seg i å bli sammenliknet med duoen som innførte sjangeren her til lands, Jon Michelet og Dag Solstad. Men mens Solstads og Michelets henholdsvis litterære og journalistiske stil preget deres bøker med treffende karakteristikker og minneverdige passasjer, forfaller Sandnes til å fundere sine betraktninger om spillere og kamper til hvorvidt en nasjon politisk sett er god eller ond. Belgia faller lite heldig ut, pga. EU, amerikanerne er naive og vet ikke hva fotball er, mens Japans befolkning er snørrhovne, arrogante og rasistiske. Derimot er Korea og dets befolkning uten plett og lyte, ja faktisk et foregangsland.

Sandnes kan strekke seg til å innrømme at Tyrkia faktisk spilte god fotball, men så var det dette med kurderne da. Den ondeste nasjonen av dem alle er Tyskland, og de har også de styggeste spillerne. Tyske Miroslav Klose er «VMs styggeste spiller». Portugiseren Nuno Gomes er deilig, mens argentineren Batistuta beskrives på denne måten: « Han er så vakker at jeg blir helt lamslått. Han står der, og er essensen av skjønnhet, så ubeskrivelig mye vakrere i virkeligheten enn på bilder, og så blendende at det nesten gjør vondt. » Ja, du leste riktig.

Alle vet hvor Jon Michelet står politisk, men han forfalt aldri til å avfeie et lands fotball fordi EU-hovedkvarteret ligger i Brussel.

Problemet er ikke at Sandnes forsvarer sine fordommer, men at kategoriene er politisk god- ond og stygg- pen. Da - og beklager klisjeen, men den er uunngåelig - bommer hun ikke bare på mål, hun treffer heller ikke ballen.

Boka er godt utstyrt med statistikk og tabeller, men det kunne godt vært flere bilder. Omtalene av en del av kampene er lovlig knappe og mye av det som kom til å prege mesterskapet behandles bare i bisetninger. Det, i tillegg til den skjeve framstillingen ellers, gjør at Sandnes' bok langt fra blir blant de første man trekker fram når man skal forberede seg til VM i Tyskland i 2006.