KØ: Ingen liker det, men hvem skal betale for å unngå det? Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
KØ: Ingen liker det, men hvem skal betale for å unngå det? Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

BOMPENGER:

Bompengemotstanden er på alles lepper, men er den en bløff?

Folk flest er for bompenger for å finansiere vei.

Kommentar

Oppføringen av 38 nye bomstasjoner på Nord-Jæren har heist bompengeopprøret helt opp i toppen av mediebildet. Aksjoner, trusler, og vaklende politikere skaper friksjonen vi i mediene trenger for å sette noe på dagsorden.

I mars neste år kommer de nye bomstasjonene i Oslo, og ikke lenge etter er det valg. Det ligger an til at bompengespørsmålet kommer til hjemsøke kommunevalgdebatten neste år.

Da er det jo litt rart, at dette skjer samtidig: et flertall av oss svarer nå at vi er for bompenger.

Hva er det som skjer?

BOMPENGESTREIK: Over to hundre biler kjørte sakte i tog på E18 mellom Sandvika og Oslo torsdag 6. september. Det gjorde de i protest mot bompenger, og aksjonistene håper det vil skremme politikerne. Video/reporter: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Det er et kjent fenomen at vi mennesker har en tendens til å henge oss opp i konflikter, og fokusere på det dramatiske. Den nylig avdøde svenske statistikeren Hans Rosling har gjennom foredrag, medieopptredener og nå nettopp en bok, vist hvordan nesten alle tar feil av utviklingen i verden. Vi tror det går mye dårligere enn det faktisk gjør.

Kan det hende at vi tror bompengemotstanden er mer innbitt enn den faktisk er? At vi blir lurt av aksjonistene, Facebook-kranglingen og medietrykket? Kan det være at folk flest forstår stadig bedre at bompenger dessverre er en nødvendig løsning på noen av utfordringene i samfunnet vårt?

Undersøkelsen fra Ipsos om folks forhold til bompenger, er hentet fra Norsk monitor. Det er en grundig, sosiokulturell undersøkelse som Ipsos gjennomfører annethvert år. Tallene viser at bompengemotstanden lenge har vært klar og tydelig - faktisk over 60 prosent tidlig på 2000-tallet.

Men den har falt. Sakte, men sikkert. Helt til grafene krysset hverandre nå, og viser et flertall på 45 prosent for bompenger, og 42 prosent mot.

Kilde: Ipsos
Kilde: Ipsos Vis mer

Men før vi i bompenge-eliten slipper jubelen løs, må vi stoppe litt opp og se på spørsmålsstillingen i undersøkelsen. Spørsmålet respondentene svarer på, er dette: Er det riktig eller galt «At veibygging finansieres med bompenger?»

Det kan bety at de som mener det er riktig at bompenger skal brukes til veibygging, men ikke til finansiering av kollektivtransport eller sørge for køprising så trafikken ikke stopper opp i rushen, svarer ja i denne undersøkelsen.

Slik er det med spørreundersøkelser. Folk kan rett og slett oppgi litt ulike meninger om samme sak, avhengig av hva slags spørsmål de får servert. De kan svare nei på at folk bør få mer trygd, samtidig som de sier ja til et bedre sosialt sikkerhetsnett i samfunnet.

Fordelen med denne undersøkelsen, er at den har stilt samme spørsmål over mange år. Og at trenden er klar. Med all sin innebygde usikkerhet og tolkningsmulighet, svarer tross alt stadig flere av oss at vi er positive til bompenger for å bygge vei.

Det er verdt å merke seg. En sak som har medvind i mediene, får ofte nye venner.

Vi forbinder gjerne bompengemotstand med høyrepopulisme. Nå gjør også folk på venstresiden krav på bompengemotstanden, og vil gjøre den til «deres» sak. Bompengemotstanden er egentlig et opprør mot økende sosiale forskjeller, skriver Andreas C. Halse i et innlegg i Aftenposten. Og ber venstresiden omfavne bompengeopprøret. Jeg er usikker på om det er et godt råd.

Bompengenes skjeve sosiale profil er et element man selvsagt skal ta på alvor. Flate skatter rammer ulikt. Halse påpeker at enkelte bompengemotstandere har argumentert for økt skatt, for å kvitte seg med bompenger. Det er et godt poeng. Skattedebatten kommer man ikke unna. Men den fortjener en større ramme enn bare bompenger. Det er ikke her vi løser samfunnets omfordelingsproblemer.

Problemet er dessuten dette: bompenger har en helt konkret funksjon, som skatter ikke vil kunne løse på samme måte. De fjerner køer, og renser luft.

Forskning viser nemlig at at mengden trafikanter på motorveien i rushtiden alltid vil øke til den når veiens maksimale kapasitet. Sagt på en annen måte: alle veier blir til slutt fulle i rushtida, vi kan ikke bygge oss ut av problemet. Et system som regulerer prisen opp i perioder hvor bruken er størst, er altså helt nødvendig. Det har man innført i Oslo, med akkurat den effekten man var ute etter - trafikken er redusert.

Det fører også til bedre luft i byen, som er viktig for mange og påvirker direkte deres livskvalitet. 185 personer døde i Oslo i 2013 på grunn av luftforurensning.

Den andre biten, finansiering av vei betalt med bompenger, vet vi allerede har flertall i befolkningen.

Så, hvis bompener er uungåelig i noen tilfeller, og dessuten har folkelig oppslutning, er det kanskje ikke så dumt å beholde dem.