BØR BYTTES UT: På sikt bør vi bytte ut bompengeordninger med veiprising. Veiprising innebærer at bilisten betaler ved faktisk bruk av bilen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix
BØR BYTTES UT: På sikt bør vi bytte ut bompengeordninger med veiprising. Veiprising innebærer at bilisten betaler ved faktisk bruk av bilen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpixVis mer

Bompenger:

Bompengene er gårsdagens løsning på dagens utfordringer

Vi må redusere de høye satsene i dagens bomring, og på sikt gå over til mer rettferdig og målrettet veiprising.

Meninger

«MDG er for bompenger i Oslo, og vi er ikke redde for å si det», skriver leder i Oslo MDG, Einar Wilhelmsen i Dagbladet 12. september.

Selv om Oslo Senterparti ikke tror at lastesykkel er løsningen på enhver families transportbehov, deler vi målet om at færre skal kjøre bil i Oslo. Problemet er at dagens bompengeordning rammer ulikt og er usosial.

Bompenger brukes for å få penger til lokale samferdselsutbygginger av lokalpolitikere som enten ikke får nasjonale bevilgninger, eller blir lei av å vente på nasjonale midler. Det er forståelig.

Problemet med dagens bompengeordning i Oslo er prisene. Det finnes alternativer til dagens høye Oslo-satser. Bergen innførte rushtidsavgift, og har klart å redusere biltrafikken. Forskjellen er at i Bergen reduserte man grunnbetalingen i bomsnittet fra 25 kr til 19 kr, og så la man på rushavgift i tillegg.

I Oslo gjorde man det stikk motsatte – økte grunnbetalingen med nesten 50 prosent og la rushavgift oppå dette. Det representerer i praksis en høy særavgift som rammer dem med dårlig råd hardest. På kort sikt bør Oslo derfor heller se til Bergen og redusere satsene (som for ordens skyld nå er økt til 29 kr).

Det underliggende problemet er at systemet for finansiering av veiene våre må gjøres om. Det kan ikke Oslo og Akershus gjøre alene, nasjonale myndigheter må delta.

På sikt bør vi bytte ut bompengeordninger med veiprising. Veiprising innebærer at bilisten betaler ved faktisk bruk av bilen. Prisen kan differensieres slik at det for eksempel koster mer å kjøre forurensende biler eller på forurensede dager. Dynamisk veiprising er et mer rettferdig system og representerer et godt eksempel på at «forurenser betaler».

I Dagens Næringsliv 14. september skriver professor Bård Harstad at «bomringer er gammeldags. Fremtidens veipriser er satellittbaserte.» Han beskriver et gps-basert system der bilister betaler differensierte avgifter etter faktorer som kødannelse, fart, miljøkostnad (forurensende biler betaler mer, trafikk i utkanten mindre). Han skriver at slikt system vil koste en brøkdel av det bomstasjonene koster i dag. I utviklingen av systemet blir det viktig å legge vekt på personvern.

Vi må redusere de høye satsene i dagens bomring, og på sikt gå over til mer rettferdig og målrettet veiprising. Slik kan vi fortsette å gi insentiver til å kjøre mindre og skaffe midler til nødvendige infrastrukturprosjekter, samtidig som dem som trenger det kan betale for det de faktisk kjører.