Bompenger er en flat skatt. Til forskjell fra inntektsskatten, som er progressiv, betaler fattig og rik like mye for å passere bomringen.
Det er blant annet derfor Fremskrittspartiet kaller ordningen usosial. Renholderen kan ha like stort behov for å kjøre gjennom bomringen til jobben som aksjemekleren, men må betale like mye.
Flate avgifter er på ingen måte enestående. Moms på varer og tjenester er like høy for Olav Thon som Ola Nordmann. Det samme gjelder elavgiften per kilowattime.
Denne regjeringen har til og med forsøkt å innføre flere av dem. Da Sylvi Listhaug var justisminister ville hun for eksempel lage en ny avgift for skifteattesten: Dokumentet arvinger trenger for å disponere dødsboet. Sylvi-skatten ville kostet 1130 kroner for alle, fattig som rik.
Denne avisa har sympati med lavtlønnede bilister som mener bompengeordningen er urettferdig. Vi stiller oss imidlertid uforstående til Fremskrittspartiets forsøk på å sette seg selv i et godt lys ved å bruke de samme argumentene.
Solberg-regjeringen har, i flere omganger, gjort skattesystemet mindre rettferdig. Arveavgiften er fjernet, og skatten på formue og selskaper er kraftig redusert. Med finansminister Siv Jensen i spissen har regjeringen lettet byrden for dem med sterkest rygg, og flyttet mer av ansvaret over på lavtlønnede og middelklassen.
Når bompengeopprøret nå kjemper for at staten skal ta hele regningen for regjeringens massive veiutbygging, samtidig som at rike bidrar mindre til den samme staten, sender de bare regningen tilbake til seg selv.
De ender også opp med å merke kritikken med feil adressat. Harmen bør rettes mot regjeringens prioriteringer av fellesskapets skattekroner. Solberg & co. har begunstiget de få på bekostning av de mange.
Den store og viktige omfordelingen av goder skjer ikke i bomringen. Frp-politikere som ønsker å skape et mer rettferdig samfunn, bør likevel merke seg behovet for en mer balansert byrdefordeling.
De kan begynne med å lytte til Unge Venstre-leder Sondre Hansmark. I en ramsalt kritikk av egen regjering i denne avisa, kaller Hansmark regjeringens politikk for mindre forskjeller «tannløs,» og får støtte fra ulikhetsforsker Rolf Aaberge i SSB.
Skal den lavlønnede bilisten i Norge får mer å rutte med, må rike arvinger eller formuende ta en større del av regninga. For å si det som Hansmark: Denne «regjeringen har brukt de største pengene på kong Salomo, ikke på Jørgen Hattemaker.»
Bompengeopprøret kamuflerer den egentlige skatteskurken.
