EN ENDRING SOM MÅ SKJE: Endringer er vanskelige, men de blir enklere hvis vi bestemmer oss for å gjøre det beste ut av det og tenke konstruktivt, skriver artikkelforfatter. Foto: Ørn Borgen / NTB Scanpix
EN ENDRING SOM MÅ SKJE: Endringer er vanskelige, men de blir enklere hvis vi bestemmer oss for å gjøre det beste ut av det og tenke konstruktivt, skriver artikkelforfatter. Foto: Ørn Borgen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: bompenger

Bompenger er et onde vi må lære å leve med

Samfunnet vårt har blitt bygget med bilen i sentrum gjennom mange tiår. Nå har vi kommet dit at vi ser hvilke virkninger det har hatt, og vi har ikke lenger noe valg.

Meninger

Bompenger er stadig en het potet i samfunnsdebatten, og frontene er steile. Det er ikke til å legge skjul på at bomringene utgjør et økt press på enkeltes privatøkonomi, i tillegg til at det skjer et paradigmeskifte i hvordan man tenker om bil og trafikk som krever en heftig mental omstilling og endring av vaner hos veldig mange.

Jeg er ikke en av dem som mener bomringene er et gode, ikke engang et nødvendig gode. Jeg forstår dem som mener det er et onde og skulle ønske vi slapp dem, men realiteten er at det viser seg å være effektivt for det byen vår trenger: renere luft, flere sykkelveier, utbygging av viktige kollektivprosjekter, og bedre flyt i trafikken for dem som virkelig er avhengig av bilen.

Samfunnet vårt har blitt bygget med bilen i sentrum gjennom mange tiår. Man har unnlatt å sørge for sportslige og sosiale tilbud rundt i de ulike bydelene, fordi man jo bare kan kjøre til der tilbudet finnes. Boligprisene har økt til et nivå hvor mange som jobber i Oslo ikke har råd til å bo her men må flytte til omkringliggende kommuner, og dette har ikke blitt fulgt opp med relevant kollektivtilbud. Konsekvensen er at antallet biler har økt i tiår, til tross for advarsler om hva det kunne bety for miljø og folkehelsa på sikt.

Nå har vi kommet dit at vi ser hvilke virkninger det har hatt, og vi har ikke lenger noe valg. Vi må gjøre en 180 graders omvending i hvordan vi tenker, og på mange måter i hvordan vi lever, og det kjapt.

FNs siste klimarapport gir oss 12 år. 12 år på å gjøre noe enda raskere enn det vi allerede synes er ubehagelig. Fordi vi så langt har vært for snille, for forsiktige, for treige. Ja det gjør vondt, men jeg beklager: Det er bare å stålsette seg, det kommer til å bli verre. Det er lett å si at man er for miljøvern, det blir straks verre når man selv må betale for det.

Samtidig vet vi at de som virkelig er fattige i denne byen, så fattige at de ikke har bil i utgangspunktet, bor der virkningen av luftforurensingen merkes best. Det er derfor det er rettferdig at de som forurenser mest, altså de som kjører bil, skal betale mest. Mange snakker om at bompengene er sosialt urettferdige, men hvor rettferdig hadde det vært om dem som ikke har råd til bil og rammes hardest av de negative effektene, måtte betale?

Endringer er vanskelige, men de blir enklere hvis vi bestemmer oss for å gjøre det beste ut av det og tenke konstruktivt. Hvis folk frivillig hadde parkert bilen noen dager i uka og begynt å gå, sykle og ta kollektivt, så hadde man sluppet å styre det gjennom bompengene. Men fordi de som har et valg har så vanskelig for å omstille seg og parkere bilen, blir det dyrere for dem som ikke har muligheten til å velge.

Å ha bil er i utgangspunktet dyrt, fra 59 000 til 161 000 kroner i året. Med AutoPass-avtale betaler en fossilbil utenom rushtiden 29 000 kroner i året. Elbiler betaler foreløpig ingenting, men vil snart måtte bidra de også. For selv elbiler bidrar til svevestøv og kødannelser, og vi må ha færrest mulig av dem også.

Elbilene vil likevel betale mye mindre i flere år framover, så er økonomien det største problemet du har med bomringene er løsningen klar: selg fossilbilen, kjøp deg elbil hvis du ha bil. Bruk kollektivt (det koster en brøkdel per år), sykkel eller gå om du har mulighet.

I mars kommer det enda flere bomringer. Det opprører forståelig nok mange. Men det vil ikke bli dyrere for enkeltpasseringene, og det vil fremdeles være en timebegrensning og makstak: man betaler kun for en passering per time og maks 60 passeringer per måned. Dessuten vil rabatten for abonnement gå opp fra 10 til 20 prosent.

Men det viktigste er at byrden deles på flere: mange fra de mer pengesterke områdene av byen som så langt har sluppet å betale bompenger, må nå ta sin del av betalingen. Det er mer rettferdig, er det ikke?

Man regner med at de nye bommene vil redusere biltrafikken i Oslo med mellom 11 og 16 prosent, og ni av ti kroner skal brukes til sykkelveier og kollektivutbygginger, som nye trikker, ny T-banetunnel i sentrum, Fornebubanen og mye mer.

Konsekvensen blir renere luft, bedre flyt i trafikken og bedre trivsel og trygghet for gående og syklende. Tryggere skoleveier for barna, bedre helse for alle, og en sunnere klode for kommende generasjoner. Det er dette det handler om, ikke å gjøre livet surt for bileiere.

Bomringsaksjoner til tross: bomringene er kommet for å bli. De har positiv effekt, og den negative effekten må vi finne andre måter å fikse enn å slutte med/redusere bompengene. Skal en varig bedring for mennesker, dyr og planeten kunne skje kommer vi ikke unna å kjenne det hardt på kroppen og lommeboka alle sammen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.