Debatt: Bompenger

Bompenger er ikke bare lokalpolitikk

Når lokalpolitikere sier ja eller nei til bompenger og rushtidsavgift, sier de samtidig også med stor sannsynlighet ja eller nei til statlig støtte til kollektivtrafikk.

KOLLEKTIVTRAFIKK: Bybanen i Bergen kommer inn på Nesttun sentrum stasjon.
Foto: Marianne Løvland / NTB Scanpix
KOLLEKTIVTRAFIKK: Bybanen i Bergen kommer inn på Nesttun sentrum stasjon. Foto: Marianne Løvland / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Man trenger ikke være dyktig spåmann for å fastslå at bompenger blir et mobiliserende tema i høstens kommune- og fylkestingsvalg. Dette gjelder ikke minst i byområdene. Tydelige bevis for denne mobiliseringen ser vi i lokale meningsmålinger, 1. mai-paroler, og i økende kamp mellom partier både lokalt og i Stortinget om å fordele skyld til andre for bompengevedtak.

Det er grunn til å reagere når nasjonale politikere framstiller det som om ja eller nei til bompenger kun handler om lokale vedtak, og gir inntrykk av at å si nei lokalt ikke får noen konsekvenser for satsingen på kollektivtrafikk.

Siden alle bompenger må vedtas lokalt, er det lett å forstå det lokale engasjementet. Fra 2013 til 2019 ligger bompengebetalingene an til å ha steget med over 50 prosent. Det er likevel på sin plass å synliggjøre sammenhengen mellom bompenger og statlige tilskudd til bedre kollektivtrafikk.

I 2019 bevilger Stortinget 1,5 milliarder kroner til belønningsordningen for kollektivtrafikk eller til gjennomføring av byvekst/bymiljøavtaler i ni byområder. Det supplerer billettinntektene og fylkeskommunenes egne bevilgninger til kollektivtrafikk. Selvsagt er det viktig for fylkeskommunene og bykommunene å motta disse midlene.

Men Stortinget har satt klare betingelser for tilskuddet. Samtlige partier i transportkomiteen på Stortinget har understreket at tilskuddet skal prioriteres til de byområder som har dokumenterte resultater, og gjennomfører nødvendige tiltak for å få bedre framkommelighet, miljø og helse. Målet om at veksten i persontransporten skal skje med kollektivtrafikk, sykkel eller gange, ikke med personbil, er spesielt understreket.

Regjeringen har også bestilt egne utredninger om hva som er nødvendige tiltak for å nå disse målene. Disse utredningene er gjort, og konklusjonene er entydige: Et godt kollektivtilbud er avgjørende. Men det alene er ikke nok. Både «gulrot» og «pisk» er nødvendig.

Det må vedtas sterke restriksjoner i parkeringspolitikken i byene. Og det konkluderes med at «bompenger eller vegprising har stor effekt på biltrafikken, og dermed for måloppnåelse». På lengre sikt er den kommunale arealplanleggingen også svært viktig.

God framkommelighet og miljøvennlige bysamfunn er alle for. Bompenger er mer krevende. Men når lokalpolitikere sier ja eller nei til bompenger og rushtidsavgift i bykommunene, sier de samtidig også med stor sannsynlighet ja eller nei til statlig støtte til kollektivtrafikk. Og den sammenkoblingen har altså Stortinget unisont støttet.

Det ville tjene den lokale debatten om bompenger dersom nasjonale politikere i alle partier, i regjering og Storting, i posisjon og opposisjon, ikke «glemte» den føringen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.