BRUKEREN BØR BETALE:  «Skatten bør heller treffe der den hører hjemme. Det er rimelig at veiavgift og bompengeavgift i første rekke betales av den som bruker veien», skriver artikkelforfatteren. Foto: Robert S. Eik
BRUKEREN BØR BETALE: «Skatten bør heller treffe der den hører hjemme. Det er rimelig at veiavgift og bompengeavgift i første rekke betales av den som bruker veien», skriver artikkelforfatteren. Foto: Robert S. EikVis mer

Bompenger er også skatt

Det er rimelig at veiavgift og bompengeavgift i første rekke betales av den som bruker veien.

Skatter defineres gjerne som kontantbetalinger fra private til det offentlige uten konkret vederlag. I den forstand er bompenger for skatt å regne.

Bompenger er bare én av mange skatter som det offentlige innkrever. Andre kjente eksempler er inntektsskatt, formuesskatt, arveavgift og merverdiavgift, bensinavgift, tobakksavgift og andre særavgifter. At noen skatter etter norsk tradisjon omtales som avgifter, fratar dem ikke egenskapen av å være en skatt. På svensk heter det for eksempel mervärdesskatt og arvskatt.

Disse og flere andre skatter inngår i det totale skatteprovenyet, som hvert år beløper seg til flere hundre milliarder kroner. Inntektsskatten og trygdeavgiften har stått for den klart største delen, men også petroleumsskatten og merverdiavgiften er særlig innbringende.

Det sentrale formål med skattene er å skaffe rom i økonomien for offentlig aktivitet (det fiskale formålet). Når skattesystemet først finnes, er det imidlertid naturlig at det også benyttes til en rekke andre (ikke-fiskale) formål. Tobakksavgiften og alkoholavgiften bidrar for eksempel til å redusere helseskadelig aktivitet, mens CO{-2}-avgiften og andre miljøavgifter (herunder bensinavgiften) bidrar til å motvirke miljøskadelig aktivitet. Også veiavgiften og bompengeavgiften bidrar til det siste.

Et selvstendig poeng med skattene er også - og bør det være - at de står i korrelasjon til den bestemte aktivitet. De færreste vil være tjent med at all skattlegging foretas over lønnsseddelen. I årene etter annen verdenskrig ble lettelser i inntektsskatten benyttet som et stimulansetiltak. I dag er holdningen at inntektsskatten treffer nokså tilfeldig.

Skatten bør heller treffe der den hører hjemme. Det er rimelig at tobakksavgift betales av den enkelte ved anskaffelse av tobakk og ikke trekkes direkte av lønnsinntekten til den totale arbeidsstokken. Og det er rimelig at veiavgift og bompengeavgift i første rekke betales av den som bruker veien.

Alternativet er at denne delen av offentlig kommunikasjon finansieres på annen måte. Det vil gjerne innebære at det store fellesskapet må ta en større del av regningen for det tilbud en mindre del av fellesskapet benytter, subsidiært at tilbudet finansieres ved hjelp av statens oppsparte midler. Det første synes lite rimelig av hensyn til kollektivtrafikantene. Det andre synes lite rimelig av hensyn til den fremtidige generasjon.