Debatt: Bompenger

Bomringer er avleggs

Ved årets kommunevalg er det få ting som har engasjert og splittet politikere og velgere slik som bomringene. Folk hater eller elsker de, men uansett hva vi mener om saken – prising for bruk av veier er kommet for å bli.

RAMMER SKJEVT: Bomringer gir lite fleksibilitet, kan virke skjemmende, tar plass i omgivelsene og rammer skjevt. Kostnads- og energibruken på installasjon, drift og vedlikehold gjør ikke bomringene særlig grønne heller, skriver innsenderen. Foto: Frank Karlsen
RAMMER SKJEVT: Bomringer gir lite fleksibilitet, kan virke skjemmende, tar plass i omgivelsene og rammer skjevt. Kostnads- og energibruken på installasjon, drift og vedlikehold gjør ikke bomringene særlig grønne heller, skriver innsenderen. Foto: Frank KarlsenVis mer
Meninger
Yvette M. Stornes
Yvette M. Stornes Vis mer

Diskusjonen om «bomring eller ikke bomring» tar altfor mye plass i politikken og ellers. Vi burde heller snakke om hva som er den mest miljøvennlige, kostnadseffektive og tidsriktige måten å prise veibruk. Denne diskusjonen er dessverre nesten fraværende. I forsøk på å skåre billige poeng kaster i stedet alle politikere seg på den populistiske bomringdebatten.

Vi må anta at politikerne har valgt bomringer fordi de tror det er den optimale metoden for prising av veibruk og begrensing av kjøring inn til de store byene. Det er det ikke!

Bomringer gir lite rom for fleksibilitet, kan virke skjemmende og tar plass i omgivelsene, rammer skjevt og gir stort rom for bilkjøring innenfor bomringen, uansett biltype. Det hører med til historien at kostnads- og energibruken på installasjon, drift og vedlikehold ikke gjør bomringene særlig grønne heller.

Vi som daglig jobber med ny teknologi, vet at problemstillingen med veiprising i 2019 kan løses på bedre måter. Mens vi sitter på berget og krangler om hvorvidt vi elsker eller hater bomringer, har progressive og innovative byer rundt i verden for lengst tatt skrittet videre mot reelt bærekraftige og mer rettferdige løsninger for veiprising med IoT (Internett of Things) teknologi.

Singapore skal i 2020 starte med et system som priser veibruk via bilens GPS-signal som oppgir distanse kjørt, tidsrom, område og biltype. Det skjer i real time.

I Oregon har de i over fire år benyttet et system hvor man installerer en sensor i bilen. Denne sender informasjon om kjørelengde og energibruk via mobile nettverk og man betaler per kjørte mil, energi brukt og område man har kjørt i.

Det håpløst utdaterte norske bomringsystemet gjør f.eks. at en person med høy inntekt kan kjøre dieselbil i timevis på dagtid i sentrum uten å betale en krone fordi vedkommende holder seg innenfor bomringen. Det gjør også at personer med dårlig råd må betale for flere passeringer om de over en ettermiddag og kveld skal kjøre et barn til korøvelse i sentrum, et annet til fotballtrening utenfor og et tredje til en venn på den andre siden av byen.

Det er verken en rettferdig eller en hensiktsmessig måte å begrense bilkjøring i sentrum på.

Skal nullvekstmålet i byene bli en realitet, duger ikke bomringene. Det er neppe hensikten at det skal være gratis å kjøre i sentrum så mye og lenge man vil, men det er dessverre resultatet av at man bruker gammeldags teknologi som bare registrerer passeringen inn og/eller ut.

Om IoT-løsninger og prising av veibruk der den faktisk skjer, basert på alt fra biltype til tid på dagen, område, energibruk og inntekt, ville ført til mer elsk og mindre hat av kostnader ved veibruk i Norge?

Vel, det er usikkert, men om norske politikere hadde innsett at bomringer er avleggs og valgt IoT-teknologi til å prise veibruk, ville de investert i innovative og framtidsrettede løsninger, som koster mindre i drift, krever lite infrastruktur, er grønnere og langt mer fleksibelt både på kort og lang sikt. De ville valgt løsninger som gir større samfunnsøkonomisk utbytte noe som burde være det overordnede og reelle målet.

Dessverre har våre politikere hengt seg opp i et «for eller mot bomring»-tankesett. At de attpåtil bruker bomringsaken for på hver sin måte å framstå offensive og progressive overfor sine respektive velgere når de er det motsatte, er ganske frustrerende.

Kort oppsummert – bomringene har for lengst gått ut på dato og det ensidige fokuset og ytterligere pengebruk på dem, er til hinder for å finne virkelig gode og bærekraftige løsninger for framtida!

KNUSENDE: Til tross for sin miljøentusiasme er folk Dagbladet har snakket med lite imponert over denne bomringsplasseringen. Reporter: Amanda Walnum. Video: Malene Storrusten / Dagbladet TV Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.