Bomskudd av Sultan

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

STATSKIRKE: Det er heldigvis sjeldent å lese så inkonsekvente, ulogiske og uredelige påstander som det Shoaib Sultan fremsetter i Dagbladet 9. mars. Den tidligere talsmannen for Islamsk Råd drøfter statskirken og minoritetsreligioner, med et særlig fokus på rettferd. Som eksempel på «galt» rettferdighetsperspektiv, drar Sultan misvisende frem et Stortingsvedtak fra 2003, lobbet frem av Human Rights Service (HRS). Saken handler om at kvinner i den muslimske ekteskapskontrakten er frarøvet rettigheter til skilsmisse. Derfor ble det innført et tillegg i den norske vigselskontrakten, der brudefolket tilkjennegir hverandre like formelle rettigheter til å tre ut av ekteskapet. Regjeringen ble pålagt å utrede hvordan ekteskapskontrakter som ligger til grunn for opphold i Norge kan sikre muslimske kvinner optimale rettigheter til skilsmisse, og slik motvirke diskriminering av kvinner.

VEDTAKET faller altså inn i et rettferdighetsperspektiv, og vil bidra til å sikre muslimske kvinner menneskerettigheter. Utgangspunktet for HRS sitt arbeid var nettopp en andregenerasjons pakistansk kvinne som ble nektet skilsmisse av sin tvangspåførte pakistanske ektemann. Hun kunne derfor ikke gifte seg med sin kjæreste. Hennes kamp for skilsmisse tok over tre år, og endte med bestikkelse i Pakistan for å bli løst fra ekteskapet. Men i følge Sultan var vedtaket ment å «ramme muslimer», og «politikerne skjønte raskt at muslimer ikke hadde problem med dette». Sultan tillater seg i samme villedende stil å definere HRS som «innvandringsfiendtlig». Dette nivået er nedrig. HRS er for innvandring. Sultans løgn blir ikke mer sann av å bli repetert til det trøttende fra muslimske mannlige talspersoner og deres norske politiske venner. Sultan bør heller peke konkret på hvilke politikere som har «skjønt» at muslimske kvinner og skilsmisse ikke er et problem. En samlet komité på Stortinget skjønte det motsatte i 2003, og så vidt vi registrerte i debatten som fulgte, var det ikke en eneste ledende politiker som prøvde å benekte dette faktumet. Debatten handlet om hvordan man best demmer opp for den uretten kvinnene utsettes for når de søker skilsmisse mot mannens vilje.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer