Bon Iver

Litt trist, veldig ensomt, og bra.

CD: Er det litt søtt eller bare veldig slemt å – såpass eksplisitt – dedikere det albumet som gjør deg berømt til eksdama di? Hva enn intensjonene til Justin Vernon, mannen bak Bon Iver-pseudonymet, var, gjør platas tittel og hovedtema det i det minste klinkende klart at Vernon ikke skammer seg over å være en ensom mann med kassegitar. Tatt opp, som den stort sett er, under en selvterapeutisk eremittilværelse i ei jakthytte i Wisconsin, formelig oser «For Emma…» av ensomhet. Andre ting plata oser av er for øvrig skjør falsett og god amerikansk visetradisjon, og Vernon beviser at han er en smart melodiskriver som vet å belønne gjenlytting. Når han først legger til noe lyd tatt opp i studio etter hytteturen, som blåserne på det skjønne tittelsporet, gjør han det med bestemt presisjon og smakfullhet, og aldri forgjeves. En sterk debut for de dagene du vet.