KJENNER DYRA: Ingen dyr kan behandles likt. Derfor er det lett å opparbeide avsky for dyrehold der dyra går i trange bur og er så nervøse for den minste lyd at de biter i hjel avkommet sitt, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Geir Bølstad.
KJENNER DYRA: Ingen dyr kan behandles likt. Derfor er det lett å opparbeide avsky for dyrehold der dyra går i trange bur og er så nervøse for den minste lyd at de biter i hjel avkommet sitt, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Geir Bølstad.Vis mer

Bonde som livsstil

Det er meningsløst å drive gårdsbruk basert på at fine fruer skal få pelsstola rundt halsen.

DYREHOLD: Vi kjøpte gården Ramnås i Singsås i 1976. Slik gården var drevet før, kunne den ikke brødfø en familie på 8. «Begynn med rev», sa Bjørnås, landbruksrådgiveren i kommuna.

For meg var det helt meningsløst å skulle drive gårdsbruk basert på at fine fruer skulle få pelsstola rundt halsen. Vi hadde kjøpt gården for å drive landbruk og leirskole, for å lære barn om sammenhengene i naturen som vi alle til syvende og sist er avhengige av og som vi ikke kommer unna hvis verda fortsatt skal gi levevilkår for folk og fe. Det fant vi meningsfylt.

Å VÆRE BONDE er ikke bare et yrke, det er en livsstil og en har en tilvendt følelse av respekt for dyra (eller i alle fall var det slik). Du kjenner dyra dine, du vet at den kua er den dominante i flokken og at den andre stakkaren må sees bedre etter for ho blir mobba av alle de andre. Vi har til og med hatt geiter som var så dominante at de tok fra andre geitene killingene. Ingen dyr er like og kan ikke handteres likt.

Når du har den innstillinga til dyr, er det lett å opparbeide avsky for dyrehold der dyra går i trange bur og er så nervøse for den minste uvante lyd at de biter i hjel avkommet sitt. Og som heller ikke produserer mat, men forbruker mat. «Ja, men det er da fór som ellers ikke blir nytta som mat», blir det hevda. Det er en påstand som det ikke er dekning for så lenge vi ikke kjenner næringskjeden den naturlig er en del av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DAGENS KRAV til økonomi og effektivitet gjør at matvareproduksjon har tatt former som for en gammel bonde er problematisk. Jeg tenker særskilt på egg og kyllingproduksjon. Gå inn i et kyllingfjøs (nei, du får forresten ikke komme inn) og sjå på de stakkarene som bare lever for å bli feite nok til å slaktes. Du kan også følge dem i bilen (det får du heller ikke) til slakteriet (der får du slett ikke komme inn, hadde du gjort det, ville du ha snudd i døra av avsky) og sjå hvordan de blir handtert der.

Jeg som kjenner til dette, spiser ikke kylling, heller ikke kjøper jeg egg i butikken, egga kjøper jeg i Hauka der jeg vet hvilke forhold hønene lever under.

LAKSEOPPDRETT ser jeg på på samme måte. Noen gründere starta med lakseoppdrett rundt 1970. Idag er gründerne danka ut og det er storkapitalen som har tatt over. Da forstår vi at det er penger å tjene, og da må alle andre hensyn vike. Også lakseoppdretterne hevder at laksen får fór som ikke kan nyttes av andre. Men samme innvending som for revefóret gjelder for dette. Hvorfor har forresten bestanden av lundefugl gått så dramatisk ned?

Bestander som går så tett sammen som laksen i ei mære, er veldig utsatt for sykdommer som må bekjempes medikamelt. For ikke å snakke om lakselusa som snart har tatt knekken på villaksen.

Laks kjøper jeg heller ikke til tross for alle fordelaktige tilbud. Det vil si oppdrettslaks. Får jeg tilbud om villaks, kjøper jeg den, sjøl om jeg må betale fire ganger så mye for den.

SAMMENHENGENE i naturen er et resultat av tilpasninger gjennom lange tider. Å tukle med disse sammenhengene vil garantert straffe seg i det lange løp.

Vi har desverre en alt for svak landbruksminister. Enn om en kunne ha sittet i taburetten hans et par år! Fiskeriministeren er ikke like svak, men kjære Jens, at du kunne kompromittere deg til å oppnemne en fiskeriminister som er til de grader er privat engasjert i det feltet hun skal styre. At det går an.

Å skrive om dette er sjølsagt nytteløst. Men av og til må følelsene også få luft.