Bondehæren må integreres

Skillet mellom «kommers» og «ekte» fotballkamp er like kunstig som skillet mellom bønder og byfolk.

IKKE IMPONERT: Lionel Messi er underholdning for bønder, ikke byfolk, mente Klanen.
Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
IKKE IMPONERT: Lionel Messi er underholdning for bønder, ikke byfolk, mente Klanen. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpixVis mer
Kommentar

I 2007 endte Vålerenga på en skuffende sjuendeplass i Tippeligaen. Seks sesonger seinere har laget, om ikke annet, vist imponerende stabilitet: I år ligger det an til sjetteplass. Forandringen finner vi på Ullevaal stadion, der mer enn hver fjerde tilskuer er borte. De svake tilskuertallene ligger som en mørk skygge over klubbens hundreårsjubileum. Selv om besøksstatistikken er negativ over hele landet, er det ingen unnskyldning for det eneste topplaget i en hurtigvoksende by.

Forrige uke kom Lionel Messis Barcelona på besøk for å kombinere lett sommertrening med solid inntjening. 20000 solgte billetter er gode nyheter for klubben. Men Klanen, Vålerengas harde kjerne av fans, lot seg ikke imponere. - Greit å overlate plassen til bønder, uttalte klanens talsmann Christian Kjellsen.

I 1997 sto jeg på Store stå, på Bislett, og så en ung John Carew føre Vålerenga mot det som seinere ble cupgull. Tradisjonen tro krevde klanen, gaulende, at man skulle hoppe hvis man var Vål'enga. Som ekte bonde i byen, oppvokst i ei bygd i Nord-Norge med innbyggertall lavere enn en gjennomsnittlig lavblokk på Etterstad, fikk jeg et skarpt blikk av en snauskallet, tatovert mann i femtiåra. «Hei, gutt. Åffer hopper'u ikke?» Jeg valgte å følge oppfordringen. Og siden var jeg Vål'enga. Verre bør det ikke være.

Bønder, i klanterminologi, er nemlig ikke et yrke, men en samlebetegnelse på ikke-fans. De blir det altså flere og flere av i denne byen. Og bønder, enten de er innflyttere fra Pasvik, Pakistan eller Porsgrunn, er i stadig større grad demografien som må komme på kampene dersom statistikken skal snus.

Vålerenga kan heller ikke skylde på konkurransen. Per i dag er det nest beste laget i Oslo Vålerengas andrelag. Men å selge fotball er ikke som å selge tannpasta - monopol fungerer ikke. Det er ingen som går på fotballkamp i Norge for å se verdens beste fotball. Vi går for ritualet, for tradisjonen - og for lokalderbyet. Fordi vi, i en verden av rasjonalitet og sivilisasjon, elsker en arena der vi kan hengi oss til en barbarisk klanmentalitet: vi liker de blå, fordi de er våre, og hater de andre, fordi de er … vel, bønder.

Når klanen overlater setene sine til unge, velbemidlede fans av verdens beste fotballspillere, kan de velge å se på det som en midlertidig okkupasjon av en bondehær. Men det er også en mulighet. Billettsalget for å se Messi var lønnsomt, men på sikt er det mer kostbart at bøndene forblir bønder. Klubben burde sluppet Klanen inn billig, og Klanen burde oppfordret til oppmøte. Ellers står det ingen lett overvektige, rullingsrøykende snauskaller for å minne bøndene om å hoppe. Og hvordan skal de da bli Vål'enga?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.