Bonden som takker EU

Mens det stormer som verst rundt dyresykdommer i EU, mener forfatteren, filosofen og økobonden Tore Stubberud mener at Norge kan takke nettopp EU for at sikker mat er satt på dagsordenen og dyrehelsa blir tatt på alvor.

MELLOM KATTER OG kjempeokser på Rakkestad ergrer Tore Stubberud seg over bønder som klager over EU. Han mener at det ikke er riktig å klandre EU for at folk over hele Europa frykter kugalskap og munn- og klovsyke.

Gården hans, som huser både forlag, familie og økologisk landbruk, vitner om at han selv ikke føler seg helt trygg. Verken journalist eller fotograf får bevege seg nær gård og husdyr, selv om ingen har sett munn- og klovsyke i Norge på femti år.

Bakgrunnen er epidemien som har rammet britiske bønder. EU-kommisjonen har selv innrømmet at kugalskap og munn- og klovsyken har skapt krise i EUs landbruk. Storstilt rasjonalisering og utstrakt handel over landegrensene får mye av skylda for spredning av sykdommene. Men samtidig som europeere er i ferd med å vrake kjøtt for grønt, får de altså ros fra bonden, filosofen og forfatteren fra Rakkestad.

- NORGE DILTER ETTER EU. I stedet for å være en miljøvennlig foregangsnasjon, er vi blitt postkasse for elementære, europeiske forbrukerkrav. De vesentligste tiltakene i Norge er gjort etter press fra EU, når det gjelder kugalskap. Her er det Frankrike som har ledet an, sier Stubberud.

Han tenker på krav om testing av dyr, forbud mot kjøttbeinmel og tiltak for å spore tilbake kjøttet vi kjøper i butikkene.

I løpet av våren skal vi forbrukere kunne spørre slakteren hvor entrectten eller kjøttdeigen i kjøttdisken er produsert. Det skyldes et EU-direktiv. At det faktisk er i EU og ikke Norge at dyresykdommene oppstår, synes Stubberud er uvesentlig.

- Risikoen er større når man har flere dyr, konstaterer han.

Det betyr ikke at EU-bøndene er noe bedre enn ham selv og andre norske bønder. Poenget er at vi ikke er bedre enn dem, mener Rakkestad-bonden, som selv driver økologisk landbruk. At et norsk gjennomsnittsfjøs bare har 14 kyr, gjør dem ikke sunnere, tror han.

- Såkalt småskala-landbruk i Norge brukes som en fiol fra Bondelaget for å inngi tillit til at det er et ekstremt skille mellom Norge og EU. Men faktisk har fransk kjøttfe det bedre enn norsk. De har bedre plass og mer utebeiting. Poenget er at hvis du har småskala- landbruk med ekstremt høyteknologiutstyr, så kan du oppnå de samme plagene for dyr som i mange europeiske fjøs, sier Stubberud - som for sikkerhets skyld har fått sitt eget fjøs tegnet av en fransk arkitekt.

Forsker Frode Veggeland ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning har undersøkt hvordan Norge blir preget av EU, og er enig i at unionen har vært en pådriver for å sette trygg mat på dagsordenen fra slutten av 1990-tallet. På 1980-tallet var EF mest opptatt av å skape et fellesmarked med fri flyt av varer og tjenester. Men da det indre markedet var skapt, og integreringen hastet videre mot politisk union, slo kugalskapkrisen til for fullt.

- DA MÅTTE DE reformere hele matpolitikken sin. Det ble et voldsomt fokus på mattrygghet. Og fra da av var Norge ikke på noen måte et foregangsland. Om Norge dilter etter, er vanskelig å si, men gjennom EØS-avtalen er det i det minste EU som tar initiativet, sier Veggeland.

For EU-regler har ført til opprydding både i slakterier og fiskeforedlingsbedrifter i Norge. Dokumenthauger med krav til internkontroll og matvareregler tårner seg opp hos norske byråkrater. Samtidig dukker kontroversielle pålegg om matsminke, beriking av mat og veterinærkontroller opp. Veterinæravtalen med EU fjerner grensekontrollen med EU-dyr, men til gjengjeld blir overvåkingen av dyrehelsa bedre, mener forskeren. Dersom en sykdom bryter ut i den andre enden av Europa, skal vi raskere få vite om det.

- En kan ikke si at EU er skyld i industrialiseringen av landbruket. Den var alt i gang i Storbritannia da landet ble EF-medlem i 1973.

PROBLEMET OPPSTÅR når norske helsemyndigheter er uenige med EU. Vetoretten som EØS-avtalen gir oss, har Norge aldri brukt.

At det ikke er nok å være norsk for å være best, har også veterinærdirektør Eivind Liven skrevet. Noen ganger har prosessene i EU gått så fort at Norge har hatt problemer med å henge med, innrømmer han. Både i forhold til dyrehelse og dyrevern har det kommet nye EU-regler som Norge har måttet forholde seg til.

Men det betyr ikke nødvendigvis at Norge har vært noen sinke. At det presser seg fram drastiske tiltak i EU-landene, skyldes at det er her problemene har oppstått. Dyrehelsa i Norge står fortsatt i en særklasse i forhold til de fleste andre EU-land, påpeker Liven.

- Og det er ikke vi som har munn- og klovsyke og kugalskap i dag, sier han.

IKKE ALLE ØNSKER å gi EU æren for at kjøttetende forbrukere tas på alvor. Tvert imot. Bondelagsleder Kirsten Indgjerd Værdal husker selv da hun startet med internasjonalt arbeid for sju år siden. Da var det nokså sjeldent å si at man var i dialog med forbrukerne. Stubberuds argumenter har hun lite til overs for: EU-landbruket er mye verre enn det norske, sier hun.

- Jeg mener at Norge og landbruksnæringa har vært i førersetet, både ved at vi har hatt dyreombud og helseplaner, mener Værdal.

Verken kugalskap eller munn- og klovsykeepidemien har nådd Norge. Hvem som kan ta æren for det og hva vi skal gjøre for at det forblir slik, vil nok bønder og myndigheter diskutere også i tida framover.